EFFEKTIVT: Viktige avtaler som signeres digitalt øker i volum og integrerte løsninger gjør at digital signering blir mer vanlig, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Digital signatur brer om seg

KRONIKK: Den fysiske underskriften har lang og sterk tradisjon, men digital signering blir mer vanlig, skriver kronikkforfatter.

Publisert Sist oppdatert

I dag er vi midt inne i en rivende teknologisk utvikling med fokus på digitalisering dvs. et teknologiskifte fra analog til digital behandling. Dette gir oss gevinster som bedre effektivitet, lavere kostnader og bedre konkurransekraft. Felles for de fleste digitaliseringsprosesser er at disse omfatter utveksling av informasjon mellom parter og at de krever godkjenning eller underskrift for å autorisere innholdet for videre behandling.

Dette steget har tradisjonelt vært litt utfordrende å digitalisere. Den fysiske underskriften har lang og sterk tradisjon, men å kopiere den fysiske underskriften med skanning av signatur er hverken effektivt eller sikker i digital sammenheng.

For kort tid tilbake kom det en uttalelse fra Revisorforeningen om at de støtter nye digitale løsninger med tilstrekkelig autentisering og at man anerkjenner bruk av elektronisk signatur på årsregnskapet. Dette var et viktig steg for bruken av digital signering og nå er nye lovendringer på vei. I disse dager behandles forslag fra aksjelovutvalget som åpner for teknologinøytral kommunikasjon med aksjeeierne og for fullstendig digital føring av selskapsdokumentasjon. Disse endringene gir store gevinster og reduserer tidsbruken.

Tidligere ble det brukt mye tid og manuelt arbeid på å innhente underskrifter fra hele styret og fra mange styremedlemmer som befant seg på ulike steder. Dette er ressurs- og tidskrevende. Med digital signering slipper man dette ekstra arbeidet.

BankID-samarbeidet i Norge skal ha mye av æren for at folk er blitt vant til å benytte digital ID. Det er i dag nærere 3,5 millioner aktive personsertifikater blant nordmenn og hver nordmann benytter BankID nesten tre ganger hver uke i gjennomsnitt.

Det er i tillegg en ny forordning om eID og elektroniske tilleggstjenester innført i EU (eIDAS forordning), som vil innlemmes i EØS avtalen slik at denne også blir gyldig i Norge. Kort fortalt vil denne forordningen medføre at en digital signatur skal være like gyldig som en håndskrevet underskrift, og at digital ID og digital signatur skal anerkjennes på tvers av landegrensene i Europa. Dette vil ha stor betydning for bruken av digital signatur i Norge og bidra til at bruken av digitale signaturer vil bre om seg.

Digitale signaturer er umulig å forfalske og gir en teknisk sikkerhet.

Digitale signaturer er umulig å forfalske og gir en teknisk sikkerhet som overgår håndskrevne underskrifter. Viktige avtaler som signeres digitalt øker i volum og integrerte løsninger gjør at digital signering blir mer vanlig. I dag kan de fleste signere en avtale digitalt på mobiltelefonen. I vår verden hvor «tid er penger» blir tidsbruken radikalt redusert ved bruken av digital signering. Samtidig spares miljøet gjennom redusert papirbruk og transport og mindre transport med bil, båt eller fly.

Carl H. Pedersen er medeier og teknologisjef i Maestro Soft.