– Koronaåret 2020 har sett nordmenn investere i utstyr til hjemmekontoret, TV og spillprodukter er også populære, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen. (Foto: Stian Sønsteng)

Historisk vekst i det norske elektronikksalget

Hjemmekontor, gaming og matlaging driver salget, men vi kjøper færre mobiltelefoner.

Publisert Sist oppdatert

Årets statistikk fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser en omsetningsvekst i 2020 på hele 18 prosent i forhold til året før, og ender på 42,3 milliarder kroner, mot 2019s 36,03 milliarder.

Dette er samlet verdi for omsetningen av lyd, bilde og multimedia, hvitevarer og småelektriske produkter, foto, mobiltelefoner og bærbare PCer til forbrukermarkedet.

– Koronaåret 2020 har sett nordmenn investere i utstyr til hjemmekontoret, TV og spillprodukter er også populære. Også produkter til oppbevaring av mat og kjøkkenutstyr vokser kraftig i et meget spesielt år for elektronikkbransjen, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen i en pressemelding.

Mer strømming

Salget av TV-er øker for første gang på tre år og det ble solgt 430.000 enheter i 2020, en økning på 18 prosent. Til tross for at større skjermer tar en stadig større del av markedet, holder gjennomsnittsprisen på TVene seg stabilt.

Totalomsetningen for TV i 2020 ender på 3,45 milliarder kroner, mot rett over tre milliarder i 2019.

Strømmetjenester fortsetter også å vokse, nå sier 77 prosent av norske husholdninger at de abonnerer på én eller flere tjenester. Det er en økning fra 2019, hvor andelen var 72 prosent.

Netflix troner fortsatt på toppen, og 59 prosent av norske husholdninger sier de abonnerer på tjenesten. Nykommeren Disney+ har på kort tid blitt populær i Norge, 21 prosent av husholdningene har kjøpt abonnement på tjenesten.

Vekst på kjøkkenet

Statistikken Stiftelsen Elektronikkbransjen viser at salget av hvitevarer og småelektriske produkter steg med ni prosent målt i verdi, og ender i 2020 på 12,4 milliarder kroner, opp fra 11,4 milliarder i 2019.

– I 2020 kjøpte nordmenn særlig frysebokser og fryseskap i første delen av nedstengingen, mens kjøkkenapparatene har hatt voldsom vekst gjennom året. Målt i stiger salget av store hvitevarer med én prosent, mens kaffemaskiner, mixere og kjøkkenmaskiner øker med hele 20 prosent, sier Røsholm.

Hjemmejobbing gir økt omsetning

Korona og hjemmejobbing har ført til en firedobling av salget av produkter til hjemmekontoret, og det er særlig webkamera, skjermer, tastatur og mus som driver omsetningen.

– Vi så et løft i salget allerede i starten av pandemien, og en ny bølge da det ble klart at hjemmejobbing og -skole ville bli noe som varer lenge. Mange som startet hjemmejobbingen på kjøkkenbordet, oppdaget raskt at det ikke var holdbart i lengden og investerte i kontorutstyr, uttaler Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Elektronikkbransjen, i pressemeldingen.

Også salget av bærbare PC-er til forbrukermarkedet steg i 2020, opp 15 prosent fra året før.

– Tilbakemeldingen fra produsentene er at de kunne ha solgt enda flere maskiner, men den voldsomme globale etterspørselen ga problemer med leveransene. I tillegg har nordmenn lagt mer penger i maskinene de kjøper, og den største prosentvise veksten er i premiumsegmentene, sier Ottemo.

Dyrere mobiler i 2020

Antall solgte mobiler falt fra 1,7 til 1,6 millioner enheter i 2020, en nedgang på seks prosent. Likevel faller omsetningen med kun 2,6 prosent, til 9,6 milliarder kroner.

En høyere pris bidrar trolig til at nordmenn bytter telefonen sin stadig sjeldnere. I 2018 var den gjennomsnittlige levetiden for mobiltelefoner 31,4 måneder, i 2020 har denne økt til 32,5 måneder

– Det vil si at gjennomsnittlevetid for en mobiltelefon er i dag godt over 2,5 år. Det er en kraftig økning i forhold til årene før smarttelefonene kom på markedet, hvor vi byttet telefon hver 18. måned, sier Ottemo.

Nordmenn liker å tallfeste trening og aktivitetsnivå, og selv om salget av smartarmbånd faller noe i 2020, ligger smartklokkesalget stabilt på 650.000 enheter ifølge bransjens forbrukerundersøkelse.

– Det kommer stadig flere produsenter inn på smartklokke-markedet, og klokkene får flere funksjoner. Treningsklokkene får i større grad smarte funksjoner og faller inn i kategorien, og motehusene og tradisjonelle klokkemerker lanserer også smarte modeller, sier Ottemo.