«KJÆLE-ROBOT»: En skalamodell av en industrirobot er det som skal til for trygg og rimelig leking og utforskning av denne teknologien. Det synes vi alle hjem med ingeniørspirer på gutte- eller jenterommet burde unne seg. (Foto: Mirobot)
«KJÆLE-ROBOT»: En skalamodell av en industrirobot er det som skal til for trygg og rimelig leking og utforskning av denne teknologien. Det synes vi alle hjem med ingeniørspirer på gutte- eller jenterommet burde unne seg. (Foto: Mirobot)

Mikro-industrirobot

FREDAGSTECH: Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken: Industrirobot i tidels skala, en svært gammel operativ datamaskin, megabatteri fra Tesla.

Publisert Sist oppdatert

Sommerferien er ugjenkallelig over, og neste røde dag utenom søndagene i kalenderen er første juledag. Likevel, det er stadig sol og sommer over mesteparten av landet, og det er masse å glede seg over før første snøfall kommer. At det endelig er en Fredagstech på lufta igjen, håper vi også bidrar til et positivt utsyn når helga senker seg!

Småskala industrirobot

Den aller viktigste typen av roboter er de som jobber i industrien. Gjentakende oppgaver langs en produksjonslinje, slik som sveising, skjæring og montering utføres i dag i stor grad av industriroboter. Dette er maskiner som er programmert til å gjøre avanserte sekvenser av bevegelser med stor presisjon gang på gang. Industrirobotene er store, raske og veldig sterke – enkelte jobber med nyttelaster på flere hundre kilo.

Dermed er disse maskinene også farlige for mennesker, og i fabrikker står de gjerne inngjerdet i sine egne celler som holder mennesker unna mens robotene jobber.

Slike industriroboter er også kostbare, et komplett system kan fort koste opp mot halvannen million kroner. Dette gjør at de er vanskelig tilgjengelig for testing, eksperimentering og utprøving av robotteknikker for skoler og entusiastiske privatpersoner. Det ønsker det amerikansk-kinesiske selskapet Mirobot å gjøre noe med.

Selskapet har lansert en Kickstarter-kampanje der de tilbyr sin Mirobot robotarm, som er inspirert av industriroboten ABB IRB 6700, en tungvekter som finnes i svært mange fabrikker rundt om i verden. Forskjellen er bare at Mirobot er liten – den måler bare 220x160x270 millimeter, og har en maks rekkevidde på drøye 40 centimeter i høyden og en aksjonsradius på 45,5 centimeter rundt seg. Ut over det ser den akkurat ut som en fullstørrelse industrirobot, med seks aksers bevegelsesrom og utskiftbare forsatser til armen for forskjellige oppgaver. Roboten veier 1,5 kilo, og klarer å håndtere nyttelaster opptil 150 gram. Denne slår ingen ihjel mens de forsøker å få den til å bevege seg som planlagt.

Inngangsbilletten for å få tak i en slik robot er i kampanjen på 335 dollar, snaut tre tusen kroner etter dagens kurs. Dette er dermed tilgjengelig for både privatpersoner, skoler og andre interesserte. Kanskje det snart er slutt på å røre sukkeret ut i tekoppen selv?

60 år gammel datamaskin i drift

Synes du pc-en din begynner å bli litt treig? Kanskje den har sett sine beste dager, og nå føles akterutseilt? Da har den kanskje blitt noen år gammel, muligens over fem år? Du har lenge igjen før du sitter og bruker en like utdatert datamaskin som det japanske selskapet Fujitsu Tokki Systems Ltd stadig har i drift.

60 ÅR GAMMEL: Fujitsus FACOM128B ble installert i 1959, og den fungerer stadig. Imponerende. (Foto: Fujitsu)
60 ÅR GAMMEL: Fujitsus FACOM128B ble installert i 1959, og den fungerer stadig. Imponerende. (Foto: Fujitsu)

De har et operativt system av typen FACOM128B, og det ble installert i 1959(!). Det året var Bill Gates fire år gammel, og Norge meldte seg inn i EFTA.

Denne maskinen fungerer fremdeles, og selskapet har til og med fremdeles en ansatt som har som ansvar å holde maskinen i gang, melder nettsiden Extreme Tech.

FACOM128B er en elektromekanisk datamaskin. Den er basert på releer, og ikke en gang radiorør, som begynte å bli utbredt på datamaskiner fra midten av 50-tallet. Dette er altså før både transistorer og senere integrerte kretser. Ytelsen til maskinen bærer preg av det; den klarer fem til ti addisjoner eller subtraksjoner per sekund.

Maskinen ble brukt til å designe kameraoptikk og YS-11, det første og eneste flyet som ble i sin helhet utviklet og bygd i Japan etter andre verdenskrig, fram til Mitsubishi Spacejet som vil bli levert midt på 2020-tallet..

Vedlikeholdet av maskinen er en del av et større program innen Fujitsu for å bevare gamle datamaskiner utviklet i Japan. I tillegg til denne har de også en FACOM138A, som er i full operasjonell stand, og som også nærmer seg 60 år. Vi håper bare at sjefen ikke leser om dette, da kommer vel aldri den gamle laptopen til å bli byttet ut...

Tesla med megabatteri

Tesla lager ikke bare biler. Parallelt med utviklingen av elbiler satser selskapet også på å drive batteriteknologien videre. Dette er naturligvis først og fremst for å få bedre batterier til bilene, men selskapet har også lagd batterier for å lagre elektrisitet for bruk i et vanlig strømnett. Dette kan være aktuelt der nettet sliter med avbrudd og lokal lagring kan dekke behovet mens brudd blir reparert, eller for å lagre sol- og vindkraft til forbruk om natta eller ved vindstille. I begge tilfeller trenges en enorm batterikapasitet.

BATTERI: Tesla Megapack er et batteri i en 40-fots container. Det skal brukes av kraftprodusenter og industri. (Ill: Tesla)

For drøyt to år siden kom selskapet i søkelyset da de installerte det som da var verdens største Li-ion batteripakke i Australia. Ved å koble sammen selskapets Powerpack-batterier til én stor bank, ble hele 100 MW eller 129 MWh koblet til strømnettet i Sør-Australia.

Nå har Tesla jobbet videre med batteripakker for elverk og industriformål, og nylig lanserte de den nye pakken «Megapack». Dette er et batteri som er installert inni rammen til en standard 40-fots container. Tesla opplyser at makskapasiteten til en slik container er på 3 MWh, og ved å koble sammen slike containere er batteribanker på over en gigawattime mulig å realisere. Det tilsvarer nok elektrisitet til å holde alle hjem i San Francisco med strøm i seks timer, opplyser selskapet.

Dette er imponerende, og en mulig kandidat for teknologi som må til for å gjennomføre det grønne skiftet basert på bærekraftig og fornybar strømproduksjon, samtidig som leveransene skal være like stabile eller bedre enn før. Samtidig håper vi jo også at noen snart kommer opp med batterier som klarer å holde liv i mobilen lenger enn en litt lang arbeidsdag.