Innstilling: Nei til fri programvare i anbud
Fri programvare kan ikke benyttes som tildelingskriterium i offentlige anbud, ifølge juridisk vurdering utarbeidet for FAD.
Statsråd Heidi Grande Røys ønsker å få det offentlige til å bruke mer fri programvare. En inngangsbillett er vekting i offentlige anbud. Det har advokatfirmaet Wikborg Rein nå vurdert på vegne av Fornyings- og administrasjons- departementet (FAD). Konklusjonen er at en slik vekting ikke er mulig.
”Det [er] vår oppfatning at fri programvare ikke i seg selv kan benyttes som tildelingskriterium. Denne konklusjonen er imidlertid noe usikker, da vi ser at det kan argumenteres for at hensynet til en fremtidig konkurransesituasjon kan vektlegges”, heter det i notatet fra advokatfirmaet.
Kan ikke pålegge
Den juridiske vurderingen trekker også i tvil FADs mulighet for å tvinge gjennom fri programvare i anbud.
”Når det gjelder statens mulighet til å pålegge eller påvirke andre offentlige oppdragsgivere til å gjennomføre en preferanse for fri programvare, vil dette etter vårt syn være mer begrenset, ettersom det kan få en usaklig konkurransebegrensende virkning.”
LES OGSÅ: Vil kvotere inn fri programvare i anbud
Dette understreker det dilemmaet FAD, som har ansvaret for statens it-politikk, har: Departementet har liten mulighet til å bestemme.
Direktør for Friprog-senteret, Heidi Arnesen Austlid, mener likevel statsråd Heidi Grande Røys bør beslutte at fri programvare skal prioriteres.
- Statsråden må ta noen tøffe valg. Det handler om å få til en kritisk masse og en delingskultur i offentlig sektor. Det kan sammenlignes med kjønnskvotering. Det bør ikke nødvendigvis være slik for alltid, men man må tvinge det gjennom, sier Austlid.
Ikke avgjort
Konlusjonen til advokatfirmaet Wikborg Rein viser likevel til at offentlige oppdragsgivere har mulighet for å få inn fri programvare i sine prosjekter, men de må gjøre det ut i fra merkantile hensyn.
”Etter vår vurdering kan en offentlig oppdragsgiver i bestemte tilfeller stille krav om programvareløsninger som vedkommende senere fritt videreutvikle eller videredistribuere, men dette må kunne begrunnes konkret ut fra behovet i den enkelte anskaffelse. (...) Jo større grad av uforpliktende anbefaling og jo mer konkret det er forankret i merkantile hensyn, dess lettere vil imidlertid dette kunne bli godtatt.” skriver advokatfirmaet Wikborg Rein.
Departementet vurderer fortsatt hvordan en preferansepolitikk for fri programvare skal være. Selv om det ser mørkt ut for en egen vekting i anbudsprosesser, er dette bare ett av flere innspill til departementet.
LES OGSÅ: Anbudskvote kan presse ut de store
Austlid i Friprog-senteret mener at fri programvare blir neglisjert i offentlige prosjekter, og at det derfor er viktig å kvotere det inn.
- Men blir ikke da leverandørene av kommersielle og proprietære skjøvet vekk?
- De har såpass stor markedsmakt uansett, særlig på fagsystem-siden. Dette dreier seg om en kulturendring i det offentlige, og det er viktig at de nasjonale myndighetene sender et klart signal, sier Austlid.
Statsråd Heidi Grande Røys ønsker ikke på nåværende tidpunkt å kommentere de juridiske konklusjonene, fordi saken er til behandling i departementet.