Computerworld er 25 år

I dag - 2. mai - er det 25 år siden Computerworld var på gata med første nummer. Det har vært 25 år med fundamentale endringer for it-bransjen – men også i samfunnets adopsjon og avhengighet av teknologi.

I de første årene var det stormaskiner og andre løsninger mot de største bedriftene og organiasjonene som sto på Computerworlds agenda. I privatmarkedet fikk Commodore litt oppmerksomhet, før Apple tok over.

Pc-en

Litt utpå 80-tallet fikk imidlertid pc-en – med god hjelp fra Microsoft og MS-DOS – gjennomslag. Hvilke teknologier som har hatt størst innvirkning på samfunnet er selvsagt diskutabelt, men at pc-en inntar en topp-plassering bør det ikke være tvil om. Pc-en markerte et tidsskille fordi den tilgjengeliggjorde datakaft , applikasjoner og funksjonalitet som tidligere var forbeholdt bedrifter med store lommebøker. En av mange konsekvenser var skrivemaskinens stille død.

Pc-en var også en katalysator da internett tidlig på nittitallet begynte å få utbredelse, først som et fenomen i Universitetsmiljøene, senere - med Oslo-nett i førersetet – som en kommersiell satsing rundt 1994. De 14 årene som har gått siden den gang er åpenbart historie. Så godt som alle landets innbyggere har i nå internett-tilgang og de aller fleste bruker nettet aktivt daglig.

Internett

Internett inspirerte Suns toppsjef Scott McNealy til å postulere slagordet ”Nettverket er maskinen”, altså tanken om at alle dataressurser kan distribueres på nett og at du derfor ikke trenger en fullverdig pc for å få tilgang til databehandling. Det var imidlertid ikke en tanke som fikk gjennomslag på nittitallet.

Skepsisen som oppstod da dotcom-boblen sprakk tidlig på 2000-tallet hjalp heller ikke til. Men McNealy fikk rett likevel. I dag er SaaS (Software as a service) et tema som opptar hele it-bransjen og mye tyder på at dette er fremtidens metode for å distribuere dataressurser og programvarefunksjonalitet.

Linux

I 1991 begynte Linus Torvalds arbeidet med en Linux-kjerne. Det var starten på en ny stor utviklingsperiode i it-bransjen. Arbeidet med Linux og fri programvare satte i gang en bevegelse – i to betydninger av ordet – som i dag rokker ved de store programvareleverandørenes lisensmodeller. Fornyingsdepartementet opprettelse av Friprog-senteret viser at fri programvare definitivt har forlatt gutterommet og har blitt business.

Det er selvsagt mye, mye mer som bør nevnes når 25 år med it-historie skal oppsummeres, men det kan kanskje være en oppfordring til deg. Kommentar gjerne denne artikkelen med hendelser og lanseringer som du mener har vært de viktigste.

For øvrig takker jeg våre lesere for oppmerksomheten alle disse årene og håper mange blir med på ferden i 25 nye år. Det blir minst like spennende.

Henning Meese, redaktør