Bare Holte åpner opp

I forrige uke publiserte den nye HP-sjefen, Anita Krohn Traaseth, nesten hele jobbsøknaden på bloggen sin. Dette er uvanlig, til og med i Norge.

Computerworld har spurt en rekke andre «it-kjendiser» som har skiftet jobb de siste årene om hvordan de ser på dette og om de er villige å sende sine egne jobbsøknader.

Resultatene er nok en smule skuffende. Langt fra alle i toppledelsen av norske virksomheter skriver søknader. Mange søker ikke i det hele tatt og beveger seg i et sjikt hvor man blir spurt eller kommer inn via allerede etablerte kontakter.

Hege Skryseth, leder for Microsoft Norge og tidligere administrerende direktør for Geodata, skriver til oss:

- Jeg har ikke benyttet meg av søknader så har lite å bidra med her.

Ikke skrevet på 20 år

Heller ikke Ola Furu, leder i Capgemini Norge, søkte jobben. Han ble håndplukket til oppgaven av ledelsen i Paris.

- Når toppjobben i Capgemini Norge skulle bemannes så man etter en leder for Capgemini Norge som hadde en ”proven trackreckord”, noe som Ola har etter sine 20 år i Capgemini, hvor han har bred erfaring fra konsulent til forskjellige lederstillinger i i både inn- og utland, og nå toppjobben som CEO for Norge, forklarer kommunikasjonssjef Gunilla Resare til Computerworld.

Furu synes at det er positivt at Anita Krohn Traaseth deler sine erfaringer, slik at andre kan bli inspirert. Men selv husker han ikke sin siste søknad.

- Ola har ikke skrevet noen jobbsøknad siden han begynte i Capgemini for over 20 år siden. Derfor har vi ikke en jobbsøknad å sende dere, sier Resare.

Åpenhet og transparens

It-bloggeren Martin Bekkelund skiftet denne sommeren jobb fra Senter for fri programvare for å bli direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten. Han synes det er vanskelig å gi et entydig svar på spørsmålene, men mener det er verdt å reflektere over.

- Anita Krohn Traaseth skriver på sitt nettsted at vi har en noe etablert og konservativ lederkultur i it-bransjen, skriver han til Computerworld.

- Når søknader til lederstillinger leses og vurderes, gjøres dette ofte av andre ledere eller styret. I den grad man klarer å trekke en konsensus eller noen fellesnevnere ut av slike søknader, og hvilke som vinner frem og hvilke som blir avvist, kan det bidra til å forstå hvilke egenskaper og kvalifikasjoner selskaper ser etter. Bekkelund håper det kan bidra til å redusere en eventuell etablert og konservativ lederkultur, dersom det skulle eksistere en slik.

- Jeg tilhører dem som mener at åpenhet og transparens er bra. Når det gjelder jobbsøknader kan bevisstheten på at en søknad kan leses av alle føre til ærligere og riktigere søknader. Samtidig skal det ikke underkjennes at det kan flytte fokus vekk fra de viktigste forholdene omkring en ansettelsesprosess.

Men Bekkelund har ikke søkt på direktørjobben sin i Posten Norge, han fikk den tilbudt. Derfor heller ikke en søknad her.

- Nei!

Heller ikke blir det noen søknad fra Tor Odland, den tidligere kommunikasjonssjefen i Opera, som skiftet til Telenor i år.

- Alt som bidrar til åpenhet rundt hvordan virksomheter ledes er i utgangspunktet positivt. Men hver enkelt leder må få vurdere om de vil eksponere detaljer som i høyeste grad må anses som private når de søker jobb, sier han.

Men han synes det er spennende at Krohn Traaseth har publisert sin søknad.

- Det er bra, men jeg ville vært mer interessert i hva lederen har å si om virksomheten de skal lede enn hva de har å si om seg selv

På spørsmålet om vi kan publisere jobbsøknaden hans, svarer Odland kontant.

- Nei.

- Ja!

Så er det da ingen som tør å stå frem sammen med den nye HP-sjefen? Joda, selveste Hans Christian Holte, Difi-sjef og kåret av Computerworlds redaksjon som Norges mektigste it-person, redder åpenheten på jobbmarkedet.

- Hver og en må kjenne på hvor åpen man ønsker å være. At Krohn Traaseth som toppleder legger ut jobbsøknaden sin er et skritt mot større åpenhet om disse posisjonene, det kan ikke være annet enn positivt, sier Difi-sjefen.

- Synes du det er bra at toppledere gir innsikt i sine jobbsøknader?

- Det kan ha to hensikter. For det første kan det gi inspirasjon og tips til andre som aspirerer til å bli toppleder, og vurderer å søke en stilling. For det andre kan det gi et innblikk i hvilke perspektiver topplederen har på utfordringer og muligheter for den aktuelle virksomheten.

Men Holte påpeker at selve søknaden ikke er av avgjørende betydning når toppledere skal ansettes.

- Søk, intervjuer og referanser teller nok mer. Derfor har ikke nødvendigvis alle toppledere lagt så mye arbeid i søknaden.

- Er du villig til å publisere din siste jobbsøknad?

- Ja.

Hurra! Nå kan vi lese hvordan man søker på Norges viktigste it-stilling.