30 ÅR – ALT VEL: Linux har nå rukket å bli 30 år gammelt. Det er lite som tyder på at operativsystemet skal bli mindre utbredt framover, siste «spredning» er at systemet finnes på Mars. (Ill: Larry Ewing and Garrett LeSage via Wikimedia Commons)
30 ÅR – ALT VEL: Linux har nå rukket å bli 30 år gammelt. Det er lite som tyder på at operativsystemet skal bli mindre utbredt framover, siste «spredning» er at systemet finnes på Mars. (Ill: Larry Ewing and Garrett LeSage via Wikimedia Commons)

Linux fyller 30 år

Fra studentprosjekt til verdensherredømme.

Den 25. august 1991 skrev den finske it-studenten Linus Torvalds en melding i nyhetsgruppen «comp.os.minix», der han fortalte at han jobbet med et gratis operativsystem. Siden har ikke verden vært helt den samme. Linux har blitt allestedsnærværende, i mobiltelefoner og det meste av annen småelektronikk, men også i verdens kraftigste superdatamaskiner. Linux har også blitt interplanetarisk, for med landingen til den nyeste Mars-roveren, Perserverance, fulgte også dronen Ingenuity med. Og programvaren i den dronen bruker Linux som operativsystem. 

Unix til Linux

Opptrekket til Linux starter noen og tjue år tidligere. På slutten av 60-tallet jobbet AT&T med å utvikle operativsystemet som skulle bli hetende Unix, og i 1970 kunne de legendariske bakmennene Ken Thompson og Dennis Ritchie slippe første versjon. Siden kom Ritchie til å lage programmeringsspråket C, som Unix ble omskrevet i, for å sikre portabilitet. Dermed ble Unix tilgjengelig for en rekke prosessorer og maskinvareplattformer, noe som gjorde at det ble populært og utbredt.

Men Unix var slett ikke gratis, og egentlig ikke særlig billig heller. AT&T håndhevet også sine opphavsretter strengt, noe University of California, Berkeley, fikk føle da AT&T saksøkte universitetet for bruk av AT&Ts kildekode i sitt operativsystem BSD Unix. Andre varianter av Unix-lignende operativsystemer slet også, GNU-kjernen Hurd fra 1983 klarte ikke å tiltrekke seg mange nok utviklere til å få utbredelse og videreutvikling, mens Minix fra 1987 var 16-bits, og kunne ikke utnytte de nye mulighetene som kom da Intel lanserte sin berømte 80386-prosessor etpar år tidligere.

Ved inngangen til 1990 var det altså et stort behov for et Unix-aktig operativsystem som var 32-bits, åpent for tilpasninger og videreutvikling, og rimelig nok til at alle kunne skaffe seg det. Dette var foranledningen til at Linus Torvalds begynte å skrive på en operativsystemkjerne våren 1991.

Meldingen til verden

Den 25. august 1991 hadde Torvalds kommet så langt med prosjektet sitt at han hadde behov for innspill og ideer til veien videre. I Usenet-gruppen «comp.os.minix» la han denne dagen ut følgende melding (vår oversettelse):

«Hei alle der ute som bruker Minix –

Jeg holder på med et (gratis) operativsystem (det er bare en hobby, det vil ikke bli stort og profesjonelt som GNU) for 386/486 AT-kloner. Dette har jeg brygget på siden april, og nå begynner det å bli klart. Jeg kunne tenkt meg tilbakemeldinger på hva folk liker/misliker med Minix, siden mitt operativsystem minner litt om det (samme fysiske layout for filsystemet (av praktiske årsaker) blant andre ting).

Jeg har portert bash (1.08) og gcc (1.40), og ting synes å fungere. Dette betyr at jeg får noe praktisk funksjonelt innen noen måneder, og vil gjerne vite hvilke funksjoner folk helst vil ha. Alle forslag er velkommen, men jeg lover ikke at jeg vil implementere dem :-)

Linus (torvalds@kruuna.helsinki.fi)

PS Ja – det er uten Minix-kode, og har et multitrådet filsystem. Det er IKKE portabelt (det bruker 386 prosessvitsjing etc) og det vil antakelig aldri støtte noe annet enn AT-harddisker, siden det er alt jeg har :-(  »

GPL – General Public Licence

Da Torvalds opprinnelig lanserte systemet sitt, så brukte han en lisens som begrenset kommersiell bruk av det. Året etter, i 1992, da Linux v.0.12 ble lansert, så hadde den fått GPL-lisensen i stedet.  Dette hadde blant annet sammenheng med at Linux brukte komponenter fra GNU rundt kjernen, og disse hadde allerede GPL-lisens.

En General Public Licence har sin opprinnelse fra starten av Gnu-prosjektet (GNU står for «GNU is Not Unix» og er altså rekursiv), og grunnleggeren, Richard Stallman. Denne lisensen bruker opphavsrett til å maksimere rettighetene til brukerne, stikk motsatt av det normale, der opphavsretten legger begrensninger på hva brukeren kan gjøre med produktet.

Det grunnleggende i GPL er «de fire frihetene»: Disse er friheten til å kjøre, kopiere, studere/forbedre og distribuere produktet. En interessant ting med denne lisensen er også at rettighetene arves og er gjensidige. Det betyr at om noen tar et produkt med GPL-lisens, og deretter modifiserer det, så må det nye produktet også gi de samme rettighetene til sine brukere.

Kongstanken er altså å understøtte og oppfordre til bruk, studier av, modifisering og videredistribusjon av programvaren ved hjelp av copyright-mekanismer.

Det er opplagt at det var kritisk viktig for Linux’ suksess at programvaren fikk denne lisensen, slik at viderutvikling og videre spredning gikk uhindret av opphavsrett. Torvalds selv har uttalt at å gi Linux GPL var noe av det beste han gjorde.

Linux overalt

Resten er historie. Linux ble fri og åpen, og tilgjengelig for alle som ville gjøre noe med den, om det var bruk, modifisering eller kommersiell aktivitet. Utviklingen rundt Linux gikk dermed i rasende fart, og Unix-dinosaurene med streng opphavsrett og høye priser sto igjen i støvskyen etter Linux.

Selv om Linux er GPL, så er det fullt mulig å tjene penger på den, ved hjelp av såkalte Linux-distribusjoner, der et selskap pakker sammen Linux, støtteprogramvare, grafisk grensesnitt og andre komponenter i sitt tilbud. Oppå dette tilbys tjenester og støtte, og denne muligheten har gjort det mulig for flere nå velkjente navn å vokse: Red Hat, Debian, Fedora, Ubuntu og Suse er alle kommersielt vellykkete selskap, som har bygd oppå Linux-grunnmuren.

I tillegg er mobiloperativsystemet Android bygd oppå Linux-kjernen, og det er også Googles Chrome OS. Mer usynlig er operativsystemene i hjemmeroutere og mange andre produkter som bruker en prosessor, også Linux-baserte.

Det er all grunn til å si at Linux er et av verdens mest vellykkete operativsystemer, og selv om det er sjeldent å se det på en pc, så er det også verdens mest utbredte. Nå feirer systemet sine første 30 år, og det er liten tvil om det kommer til å fortsatt være med når nye 30 år har gått.