SV ser mot Danmark

Regjeringen satser hardt på digitalisering av det offentlige, noe som kan gi stor gevinst for både innbyggere og byråkratiet. Men utfordringene er mange, veien er lang, og ting tar tid.

Nå har Sosialistisk Venstreparti (SV), som det første politiske partiet i Norge, utarbeidet et eget kapittel om digitalisering og it i sitt arbeidsprogram.

Malen er digitaliseringsprogrammet i Danmark, med København som foregangskommune på området.

Ser mot Danmark

I Danmark har man for lengst besluttet at all kommunikasjon mellom innbyggere og det offentlige skal være digital innen 2015, og staten og kommunene har inngått et forpliktende økonomisk samarbeid for å få det til.

Den danske staten stiller med fellesløsninger som kommunene kan bruke, og det er mye å spare å slippe å investere i den samme løsningene flere ganger.

Blant løsningene som skal gjøre det hele mulig er innføring av en sikker elektronisk id - Nemid - som er et samarbeid med Bankid slik at alle danske innbyggere slipper unna med én id-løsning for både det offentlige og kommersielle tjenester.

Det er også opprettet en digital postkasse, for både offentlig og annen post, og en egen portal hvor all kommunikasjon mellom innbygger og det offentlige foregår.

Billigere er det også. Danskene har nemlig regnet på det, og kommet frem til at manuell henvendelser til det offentlige koster omtrent 110 danske kroner å betjene, mens samme henvendelse, i digital form, koster tre danske kronestykker.

Det betyr et innsparingspotensiale på hele 700 millioner danske kroner hvert år, bare på henvendelser til kommunene.

Bård Hoksrud, Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet (Frp) og medlem i Transport- og kommunikasjonskomitéen, mener det er mye som er riktig og fint i SVs arbeidsprogram.

- Det er mye bra i det SV kommer med. Fremskrittspartiet er enig i at økt digitalisering må til, og Norge har mye å lære av Danmark på dette området, sier Hoksrud, og peker på Gjermund Hagesæters innlegg i Stortingets muntlige spørretime i april i år.

I innlegget refererer Hagesæter nettopp til Danmark som et foregangslang for offentlig it, og stiller spørsmål om hvilken retning den offentlige digitaliseringsprosessen i Norge er på vei, og hvorfor det skal ta så lang tid å få ting på plass.

Tre hovedprioriteter

I sin nye arbeidsprogram skriver SV at «teknologi gir nye muligheter for økt demokratisk deltakelse og bedre tjenester», og at digitalisering av offentlig sektor kan gi store gevinster på flere områder, blant annet raskere saksbehandling, effektiv bruk av ressurser og mindre byråkrati.

Partiet nevner tre områder som hovedprioritet:

• Alt på ett sted. Alle innbyggere skal ha en personlig offentlig inngang på nett, som gir tilgang til statlige og kommunale tjenester og har høyt sikkerhetsnivå.
• Tilgang til mappa. Alt det som de offentlige vet om deg, det skal du også vite. Når personopplysninger om deg lages eller når du identifiseres, enten gjennom overvåkning eller når noen er inne og kikker på pasientjournalen din, skal du også få beskjed om dette. Unntak vil i så tilfelle være i tilfeller der det må tas spesielle hensyn til sikkerhet og etterforskning.
• Alltid digitalt åpent. Alle tjenester som lar seg digitalisere skal tilbys som selvbetjeningsløsninger, noe som bør bidra sterkt til bedre service fra det offentlige. Åpningstid på nettjenester? Nei takk.

Felles arkitektur i bunnen

En viktig forutsetning for en komplett digitaliseringsprosess for det offentlige, på linje med det SV beskriver i sitt arbeidsprogram, er at det tar grunnlag i en felles nasjonal it-arkitektur, om det er snakk om personlig portal mot det offentlige eller it i helse, utdanning og blålysetatene.

Slik det er i dag, er offentlig it et lappeteppe av åpne og lukkede standarder, gjerne mer eller mindre låst til bestemte leverandører. Et slikt system er ikke tilrettelagt en felles infrastruktur, åpen arkitektur og åpne standarder, noe som er nødvendig for å lykkes med en involverende, offentlig digitaliseringsprosess.

- Det er viktig å tenke gjenbruk, for det er vanvittig mye investering det er snakk om, sier Hans Kielland Aanesen, Seniorrådgiver Forvaltningstransformering (OASIS TGF).

- Stiller feil krav

Han har lenge forsøkt å overbevise det offentlige om viktigheten av en åpen og felles arkitektur som grunnlag for offentlige digitale tjenester. Da er det viktig å unngå å bli låst til lukkede systemer og protokoller, og Aanesen mener SV presenterer mange riktige tanker i arbeidsprogrammet sitt.

- Skjønner vi ikke at it-revolusjonen skjer i backend, og at det trengs trafikkregler i mellomskiftet, så kommer vi ikke lenger, mener Aanesen og fortsetter:

- Det offentlige stiller gjerne feil krav til ikt. Samhandlingsreformen er riktig tenkt, og det er mye som burde vært gjort. Vi trenger en felles plattform, ingen tvil. Det som er utrolig er at vi fortsatt sitter og ser på de offentlige infrastrukturene med propritær tankegang.

Det er klare langsiktige offentlige og samfunnsnyttige fordeler med felles arkitektur og åpne standarder, mener han.

Hoksrud er også enig i viktigheten av en åpen plattform i bunnen og åpne standarder.

- Det gjorde imidlertid samtlige partier da vi behandlet ikt-meldingen, forklarer han, og mener det ikke er et kontroversielt.

I praksis, kan det derimot virke som at standarisering på åpne løsninger foreløpig ikke er prioritert.

Statssekretær i Miljødepartementet Ketil Raknes fra SV sier for eksempel at mens det er mye positivt fra sektoren, så kan det være vanskelig å forstå at den digitale revolusjonen er den viktigste endringen i vår tid, spesielt når det gjelder hvordan vi forvalter og benytter oss av trafikkflyt og ikke minst de enorme mengdene data som det offentlige sitter på.

- Skal man ha full effekt, så krever det et samarbeid på tvers, noe som ofte er vanskelig i staten. Her er det snakk om dyre fellesgoder som ikke nødvendigvis vil gli inn i de enkelte departementenes porteføljer, sier Raknes, og fortsetter:

- Får man brukt kraften i den utrolige mengden data som det offentlige sitter på - da kan man revolusjonere staten.