IKKE FORNØYD: Trond Markussen, president i Nito, er ikke fornøyd med statsbudsjettet som ble lagt frem i dag. (Foto: Nito)

Fagforeningene raser: – Vi blir digitalt frakjørt

Samtidig mener it-studentene statsbudsjettet skaper økte klasseskiller.

Publisert Sist oppdatert

Fagforeningene Nito og Tekna har noe de skulle sagt om Statsbudsjettet for 2024 som i dag ble lagt frem. Det er nemlig liten trøst å finne både for it-bransje og studenter i dag.

– Skarve 100 nye IKT-studieplasser utgjør knapt en dråpe i havet. Kompetansekrisen vil gjøre at vi blir digitalt frakjørt, sier Trond Markussen, president i Nito, om regjeringens forslag til statsbudsjett i en pressemelding. 

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 har de foreslått å øke antall IKT-studieplasser med 100. Nito, fagforening for ingeniører og teknologer, mener det må på plass minst 1.700 nye plasser neste år hvis man skal ha mulighet til å nå målene i årene framover.

– Norsk arbeidsliv har behov for minst 40.000 flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030. Det haster derfor å øke kapasiteten, sier Markussen.

Kompetansekrise

– Den varslede kompetansekrisen blir større for hver dag som går uten nye umiddelbare tiltak. Vi inviterer regjeringen til å bli med på et krafttak for digitalisering. I verste fall blir vi stående igjen uten kompetanse på et svært viktig område, sier Markussen.

Statsbudsjettet 2024

Fredag 6. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet. Dette er et forslag, og det skal forhandles om innholdet i på Stortinget utover høsten. Målet er å være i havn før 2024 starter. Frem til nå har it-bransjen, samt aktører i både offentlig og privat sektor ønsket seg hardere trykk på gasspedalen for digitalisering av Norge.

Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at den ville trappe opp tallet på nye studieplasser i områder med stort kompetansebehov, som realfag og IKT. I fjor valgte regjeringen å fjerne 1.500 IKT-studieplasser. Nito-presidenten advarer om kompetansekrisen Norge står overfor.

Skuffede studenter

Heller ikke studentene kan si seg særlige fornøyde i år. I forslaget til statsbudsjett går regjeringen inn for å øke studentstøtten med 3,8 prosent.

Undersøkelser Tekna har gjort viser at studentene i dag i snitt må klare seg med rundt 90 kroner dagen etter at husleia er betalt. Det går ikke.

Christoffer Røneid, leder for studenter i Tekna

– Dette er i realiteten en nedgang, siden prisveksten i samfunnet er enda høyere. Nok en gang er studentene taperne, sier leder for studentene i Tekna Christoffer Røneid i en pressemelding. 

Studentene i Tekna forventet at regjeringen skulle øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Det tilsvarer per dags dato 177 930 kroner. Grunnbeløpet indeksjusteres årlig, så ved å koble studiestøtten til grunnbeløpet vil studentene sikres at de ikke lenger blir hengende etter resten av samfunnet.

Umulig å leve av

Studentleder Christoffer Røneid er skuffet over at studentene igjen taper kjøpekraft. (Foto: Tekna)

 – I Hurdalsplattformen hevdet regjeringen at de skulle tilrettelegge for både heltidsstudenter og studenter som jobbet. Hvis dette budsjettet går gjennom, blir det umulig for studenter å leve av studiestøtten alene. Studentene blir avhengig av ekstra hjelp fra foreldre eller ved å jobbe enda mer ved siden av studiene. Undersøkelser Tekna har gjort viser at studentene i dag i snitt må klare seg med rundt 90 kroner dagen etter at husleia er betalt. Det går ikke, sier Røneid.

Røneid sier at for mye jobbing ved siden av studiene vil gå på bekostning av kvaliteten på studiene.

– Det er ikke god samfunnsøkonomi at studentene leverer dårligere resultater, eller bruker lenger tid på å komme gjennom studieløpet, sier Røneid.