It-bransjen, slik Computerworld ser den

For tredje år på råd drister redaksjonen seg på en vurdering av hvor vi finner makta i den norske it-bransjen. Som før er ikke dette en analyse som skal leve opp til andre krav enn at den skal gjenspeile redaksjonens oppfatning av verden. Den er altså i høyeste grad subjektiv.

Computerworld har imidlertid skrevet om den norske it-bransjen i snart 31 år, og vi mener ubeskjedent at vi vet litt om den, og derfor er i posisjon til også å mene en del om den.

Vi har ingen illusjoner om at alle er enige i våre vurderinger, og det er litt av poenget med maktutredningen. It-industrien er en omveltende samfunnskraft.

At pc-er, nettbrett og mobiltelefoner har blitt allemannseie er en ting. Det forandrer hvordan vi lever våre liv både på jobben og privat. Men en viktigere faktor er hvordan it brukes til innsamling, lagring og analyse av data. Dette gir store effektiviseringsgevinster, men hva med sikkerhet, personvern og åpenhet om hva som skjer? Det er klart at dette er spørsmål som må opp til debatt. Da må vi vite hvem som har ansvar og innflytelse.

Årets liste er som tidligere år topptung med maktpersoner fra offentlig sektor. Digitaliseringen av forvaltningen står høyt på agendaen og angår oss alle som borgere. Offentlig sektor er dessuten en vesentlig innkjøper av it-systemer og en kunde som ikke forsvinner med svingninger i konjunkturene. Det gjør sektoren til en viktig sikkerhetsventil for hele industrien.

Etter vår mening er det ofte ikke de øverste sjefene som har mest it-makt.

For eksempel: Selv om det er Jan Tore Sanner som er kommunalminister, og har det konstitusjonelle ansvaret for it-politikken i Norge, er det i år Paul Chaffey som i år troner øverst på vår maktrangering. Det enkle spørsmålet er: Hvem ringer du til hvis du vil påvirke på it-området. For oss er det åpenbart at dette er Chaffey fordi Sanner har ansatt ham for å høre på hans råd.

Chaffey nyter dessuten stor respekt som mangeårig leder i NHOs organisasjon for kunnskapssektoren, Abelia, og har gjennom det en naturlig autoritet som er nødvendig for å få til endringer i komplekse offentlig organisasjonsstrukturer. Sanner vil for øvrig de neste tre årene bli travelt opptatt med å slå sammen kommuner i Norge, som er en heltidsjobb i seg selv.

Selv om vi rangerer offentlig sektor høyt kan vi ikke komme unna at også de største norske selskapene – både på innkjøper- og leverandørsiden – har betydelig innflytelse. Derfor finner vi på andre plass på årets liste Berit Svendsen, sjef for Telenor Norge. Også her har vi altså vektet toppsjefen, Jon Fredrik Baksaas, som lettere enn nestsjefen.

Vår oppfatning er at Baksaas er mest opptatt av Telenors internasjonale virksomhet og at det er Svendsen styrer spakene i Norge – om det gjelder telekommunikasjon i bakken eller i lufta. Med fremveksten av Cloud Computing posisjonerer Telenor seg tydelig i markedet som en premissleverandør av overføringskapasitet og tjenester – ikke minst rettet mot velferdssektoren. Det gjør Telenor viktigere enn selskapet var i fjor.

I privat sektor kommer vi heller ikke utenom Evry-sjef Terje Mjøs. Selv om Evry har gått på flere smeller i løpet av året, i form av tap av kontrakter og nedetid, er selskapet fremdeles norske suverent største rene it-leverandør.

Mjøs posisjon holdes også oppe av Evrys datasenterplaner, som er spennende takter med stort potensial.

It-bransjen har alltid vært mannstung. De første ti plassene på vår liste kan tyde på en bedring – her er fordelingen mellom kjønnene 50 prosent – men dette er en illusjon.

Sammenlagt utgjør kvinner bare 17 prosent. Det er vanskelig å tolke dette, for vår liste er ikke kvalitetssikret i den grad at vi kan kalle den et representativt utvalg. Kanskje er det slik at Computerworld ikke kjenner til kvinner som burde vært vurdert?

Men vi vet at 17 prosent stemmer godt overens med andre undersøkelser som har blitt gjort rundt kjønnssammensetningen i it-sektoren. Slik sett er det naturlig å konkludere med at det er fullt mulig for kvinner å gjøre gode karrierer innen it, som er gode nyheter, men at det er svært få som prøver, som er dårlige nyheter.

Det er et nederlag for it-Norge at vi ikke greier å gjøre det mer attraktivt for kvinner å velge en karriere i it-bransjen. Det har ikke manglet på initiativ til å gjøre noe med det, men det har åpenbart ikke virket.

Lørdag var det 8. mars (kvinnedagen, altså), og kanskje kan Computerworlds maktutredning også sette i gang en debatt om det er på tide å sette inn kraftigere skyts for å bøte problemet.

Om dette og alt annet håper vi du vil være med å diskutere – enten form av debattinnlegg eller som innspill i kommentarfeltet.

Henning Meese, ansvarlig redaktør, Computerworld