Sannheten om pirat-tall

Har fulgt med i deres diskusjoner her i det siste og har siden starten av 70-tallet, da jeg fikk min praksisplass i et stort dataselskap, fulgt med i diskusjoner om åpen eller lukket sourcecode og det samme på hardware-fronten.

Vi så senere, at dette store dataselskapet vant på at pc-en kunne lages og kopieres i snart hver bambushytte i Asia - mens Apple med en mye bedre computer, men lukket i enhver hensikt, snart var kommet til avgrunnen.

De var også nødt til å erkjenne dette og de har i dag en mye mer åpen politikk hos Apple.

Vi har også diskutert software-kopiering i lange baner. Der ble argumentert over verdien av en strek på en glassplate... noen bokstaver som forsvinner når strømmen er borte... kontra en kjøkkenmaskin til samme pris eller en brukt bil.

Det var også diskusjoner om at hvis vi ikke gjør det mulig fra starten av å kopiere fra disk til disk, så dør idéen veldig fort. Vi kopierte på 1980-tallet alle sammen - hele bedriften kopierte og fikk programmene ut for at folk skulle få "blod på tann".... Og det virket bra.

Det kom senere argumenter om hvor mye vi tapte - men det var irrrelevant. Restaurantbransjen kan heller ikke skrive om hvor mange milliarder de taper, fordi folk lager maten selv.

Eller: klesindustrien taper milliarder, fordi folk kopierer det tøy som de har kjøpt og gir det kanskje bort. Hvis en t-skjorte har en bra pris, gidder ikke mange å lage den selv. Slik har du det sikkert også.

Software-bransjen har alltid klaget over høye kostnader til utvikling. Jeg laget endel programmer til noen av de store mens jeg leste til ingeniør. Jeg fikk 1.200 danske kroner for et halvt års jobb. Det var en timelønn på under 1 kr.

Programmet ble solgt til 798 d.kr.per kopi på en disk det kostet 1 kr å produsere per stykk. Jeg spør så, hvem er piraten i dette spillet?

Grådigheten dominerer i disse to bransjene, musikk og programvare, hvor ingen kjenner ydmykhet eller tålmodighet med at pengene kommer når man gjør en bra jobb - slike ting som enhver restaurant også må vente på: folk foretrekker ikke å lage mat selv, fordi tilbudet er så bra at menneskene har lyst til å kjøpe sin mat på restauranten.

Og det finnes folk, som lager mat av de fineste råvarer og vin som andre har brukt årevis for å få til, og som gir litt ekstra livskvalitet.

Men hva med noen streker og tegn på en glassplate. Hvorfor skal et softwarefirma ta seg selv så utrolig selvhøytidelig ved å produsere noe så flyktig som software?

Når jeg kjøper en cd, er den min og jeg gjør akkurat hva jeg vil med den, slik jeg gjør med min avis eller mine bukser : klipper benene av eller gir den bort, farger den grønn eller la kattene tisse på den.

Det er MIN CD! Det må musikkbransjen og software bransjen kunne akseptere, som alle andre bransjer har gjort i alle år. Der fins ingen andre bransjer med en vare, som har så mange feil og mangler som vår bransje....

Min helt ærlige mening som ingeniør er, at jeg vil heller tjene 1000 x 50 kr, istedenfor skru prisen opp og så tjene bare 10 x 2000 kr, og deretter forsøke gjennom lovgivning å presse flere folk til å kjøpe ens varer.

Tegn på dette er dårlige kjøpmenn og grådige aksjonærer, og det er for meg dypt uetisk. Vår bransje tar seg selv så altfor selvhøytidelig. Det er på tide å lære litt ydmykhet.

Gerreth Lassen,skotsk it-ingeniør bosatt i Danmark, med jobb i Norge