Hva tjener naboen?

Datatilsynets direktør Georg Apenes gikk denne uken hardt ut mot pressens massive markedsføring og publisering av ligningsinformasjon. Han mener det er sterkt betenkelig at vanlige borgeres økonomi blir presentert som underholdning, i så godt som hver eneste nettavis i landet.

I 2007 vedtok Regjeringen å liberalisere reglene for offentliggjøring av slik informasjon. Tidligere var praksisen at skattelistene ble lagt ut elektronisk på Skatteetatens nettsider - hvor de var tilgjengelig i tre uker - og på papir ved landets ligningskontorer. Begrunnelsen for å lempe på reglene var å legge til rette for en levende skattedebatt. Et åpent system gjør det selvsagt lettere var Norges innbyggere å ha en mening om landets skattepolitikk.

Kikkermentalitet

Men internett er en kraftfull kommunikasjonskanal og vi må gi Apenes rett i at dagens praksis neppe er gunstig i et personvernperspektiv. Ønsket om transparens må veies opp mot enkeltmenneskers rett og behov for privatliv. Offentlig informasjon tilgjengelig i elektronisk form lar seg lett misbruke, og det er et allment kjent faktum at mange mer eller mindre lyssky næringsaktører oppfatter skattelistene som rene kundelister.

Et annet element er selvsagt at dagens praksis og omfang lukter sterkt av kikkermentalitet. Når Dagblad-redaktør Anne Åsheim på onsdag begrunnet publiseringen av skattelistene med vidløftige journalistiske motiv, tror vi ikke helt på henne. Listene publiseres fordi de appellerer til våre mer lysskye personlighetstrekk. Det gir trafikk.

Ta deg en prat

Etter vår mening representerer det ikke noe demokratisk problem å begrense tilgjengeligheten til ligningsinformasjon noe. At den bare skal være et tastetrykk unna synes i hvert fall å utgjøre en for liten terskel.

Jens Stoltenberg forsvarer dessverre dagens praksis. Vi håper han tar en prat med Georg Apenes og revurderer.