Studentene får færre datafag

Av Kjell Bratbergsengen, professor, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU og medlem i DND forskningspolitiske råd.

Jeg viser til kronikk fra Morten Dæhlen på cw.no 5. september, og støtter den. Videre vil jeg fokusere på at kvalitetsreformens kombinasjonen av finansieringsmodell og programmerte studier er faglig og driftsmessig uheldig.

Det fører til mindre IT-kompetanse hos studenter som går ut i dag, enn for dem som valgte sin emnekrets før Kvalitetsreformen.

En skulle tro at behovet for datafaglig kompetanse i samfunnet har økt. Imidlertid er det slik at etter at Kvalitetsreformen ble realisert, er det færre studenter som tar datafag ved NTNU. Dette gjelder ikke spesialistutdanningen, men studenter som tar utdanning i andre fagområder.

Årsaken er at flere studier er programmert, dvs. studentene tas inn på faste studieprogram. Ideen var at studentene skulle hjelpes til å velge ”riktige” emner.

Før Kvalitetsreformen var det slik at studentene selv hadde ansvaret for å sette sammen en fornuftig emneportefølje. Det kunne være krevende, og kanskje førte det til at noen måtte ta flere emner enn nødvendig før de hadde et grunnlag for å starte på bachelor- eller masteroppgave. Før Kvalitetsreformen var det mange studenter som tok godt med datafag, både fordi de fant det nyttig for studiet, men også fordi de mente at det økte mulighetene for å få arbeid etter studiet.

Etter innføringen av Kvalitetsreformen har instituttenes inntektsmodeller endret seg til å bli mer produksjonsorientert. Studiepoengsproduksjonen har blitt den viktigste inntektsfaktoren for et institutt eller fakultet. Et fakultet maksimerer inntekten sin ved å gi en student flest mulig egne emner. Tar studenten et emne fra et annet fakultet, betyr det mindre penger i kassen. Dette tar fakultetene hensyn til når de setter opp sine studieprogrammer. Sjølberging, dvs. et studieprogram som inneholder flest mulig egne emner lønner seg.

Samarbeid på tvers av fakulteter og institutter lønner seg ikke. Dette er en mekanisme som ikke oppmuntrer til å bruke fag/emner fra andre miljøer, tilnærmet parallelle emner kan utvikles på forskjellige institutter og fakulteter. Programmeringen som skulle øke gjennomstrømmingshastigheten på studentene har blitt en mekanisme som motvirker rasjonell drift ved universiteter og høgskoler.