GRUNNLEGGER: Tim Berners-Lee lanserte Contract for the Web i Lisboa i 2018 under Web Foundations Web Summit.

GRUNNLEGGER: Tim Berners-Lee lanserte Contract for the Web i Lisboa i 2018 under Web Foundations Web Summit.

30 år med www

Mannen bak world wide web, Tim Berners-Lee, skriver i anledning web-ens 30 år om hva som må gjøres de neste 30.

Han var forsker ved instituttet CERN i Sveits, da han i 1989 foreslo et system for deling av informasjon. Etter at det først ble benyttet internt, fikk resten av verden tilgang til world wide web på internett. I dag er Tim Berners-Lee professor ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) og leder av organisasjonene World Wide Web Consortium og World Wide Web Foundation.

I anledning 30-årsdagen skriver Berners-Lee sine tanker om utviklingen videre på webfoundation.org:

Om 30 år: Hva er veien videre for web


I dag, 30 år etter mitt opprinnelige forslag om et system for informasjonhåndtering, er halve verden på nett. Det er et tidspunkt for å feire hvor langt vi er kommet, men også en anledning til å reflektere over hvor langt vi fortsatt har igjen.

Web-en er blitt en offentlig plass, et bibliotek, et legekontor, en butikk, en skole, et designstudio, et kontor, en kino, en bank og så mye mer. Selvsagt er det med hver nye funksjon, hvert nye nettsted et økende skille mellom dem som er på nett og dem som ikke er det. Dette gjør det stadig mer nødvendig å gjøre web-en tilgjengelig for alle.

Selv om web-en har skapt muligheter, gitt marginaliserte grupper en stemme og gjort våre daglige liv enklere, har den også skapt muligheter for svindlere, gitt en stemme til dem som sprer hat og gjort alle typer kriminalitet enklere å utføre.

Med tanke på nyhetssaker om hvordan web-en blir misbrukt er det forståelig at menge mennesker føler seg redde og usikre om web-en egentlig er en kraft for det gode. Men gitt hvor mye web-en har endret i de siste 30 årene, vil det være pessimistisk og fantasiløst å anta at web-en som vi kjenner den ikke kan endres til det bedre de neste 30.

Hvis vi gir opp å bygge en bedre web nå, vil det ikke være web-en som svikter oss, men vi som svikter web-en.

For å håndtere et hvilket som helst problem, må vi beskrive det og forstå det. Jeg ser grovt sett tre kilder til alvorlige feil ved dagens web:

Tilsiktet skadelig innhold som statsstøttet hacking og angrep, kriminell aktivitet og trakassering.

Systemdesign som skaper perverse incentiver hvor brukerverdi ofres, som annonse-baserte inntektsmodeller som belønner clickbait og viral spredning av feilinformasjon.

Utilsiktede negative konsekvenser av velment design, som den rasende og polariserende tonen og kvaliteten på diskurs på nettet.

Mens den første kategorien er umulig å fjerne fullstendig, kan vi skape både lover og kode for å minimalisere slik opptreden, som vi alltid har gjort offline. Den andre kategorien krever at vi redesigner systemer på en slik måte at vi kan endre incentiver. Og den siste kategorien gjør at vi må forske for å forstå eksisterende systemer og modellere nye eller endre de vi allerede har.

Du kan ikke bare skylde på én regjering, ett sosialt nettverk eller den menneskelige natur. Forenklede forklaringsmodeller risikerer å slite oss ut mens vi går etter symptomene på disse problemene i stedet for å fokusere på de grunnleggende årsakene. Får å gjøre dette riktig trenger vi å gå sammen som et globalt web-samfunn.

Ved sentrale øyeblikk har generasjonene før oss gått sammen for å jobbe for en bedre fremtid. Med Menneskerettserklæringen har forskjellige grupper av mennesker vært i stand til å bli enige om vesentlige prinsipper. Med Havretten og Romtraktaten har vi sikret nye grenser for felles beste.

Også nå som web-en omskaper verden, har vi ansvar for å sikre at den anerkjennes som en menneskerett og er bygget for felles beste. Derfor jobber Web Foundation med myndigheter, selskaper og innbyggere for å få i stand en ny Contract for the Web.

Denne kontrakten ble lansert i Lisboa ved Web Summit, som bragte sammen en gruppe folk som er enige i at vi trenger å få etablert klare normer, lover og standarder som underbygger web-en. De som støtter den tar utgangspunkt i dens grunnleggende prinsipper og jobber sammen om de spesifikke forpliktelsene på hvert område.

Ingen enkeltgruppe bør gjøre dette alene, og alle innspill vil bli satt pris på. Myndigheter, selskaper og enkeltpersoner bidrar og vi tar sikte på å nå frem til et resultat senere i år.

Myndigheter må oversette lover og reguleringer for den digitale æraen. De må sørge for at markeder fortsetter å være konkurransedyktige, innovative og åpne. Og de har et ansvar for å beskytte folks rettigheter og friheter på nettet. Vi trenger forkjempere for en åpen web i myndighetene – tjenestemenn og politikere som vil gripe inn når interessene til privat sektor truer det felles beste, og som vil stå for å beskytte den åpne web-en.

Private selskaper må gjøre mer for å sikre at deres jakt på kortsiktig profitt ikke kommer på bekostning av menneskerettigheter, demokrati, vitenskapelige fakta eller offentlig sikkerhet. Plattformer og produkter må designes med øye for personvern, mangfold og sikkerhet. I år har vi sett et antall ansatte i teknologibedrifter stå frem og kreve bedre forretningspraksis. Vi må oppmuntre slike holdninger.

Og viktigst av alt, brukerne må stille selskaper og myndigheter til ansvar for forpliktelsene de har, og kreve at de respekterer web som et globalt samfunn først og fremst for innbyggerne. Hvis vi ikke velger politikere som forsvarer en fri og åpen web, hvis vi ikke gjør vår del av å fostre konstruktive og sunne samtaler på nett, hvis vi fortsetter klikke oss enige uten å forlange at våre datarettigheter blir respektert, så vender vi oss vekk fra vårt ansvar til å sette disse problemene på dagsorden for våre myndigheter.

Kampen for web-en er en av de viktigste sakene i vår tid. I dag er halve verden på nett. Det haster mer enn noensinne å sikre at den andre halvdelen ikke blir værende av nett, og at alle bidrar til en web som fremmer likhet, muligheter og kreativitet.

Contract for the Web må ikke bli en liste over hastige feilrettinger, men en prosess som signaliserer et skifte i hvordan vi forstår vårt forhold til vårt samfunn på nett. Det må være et så klart dokument at det kan tjene som rettesnor for veien fremover, men fleksibelt nok til å tilpasses det raske tempoet i endring av teknologi. Det vil være vår reise fra en digital oppvekst til en mer moden, ansvarlig og inkluderende fremtid.

Web-en er for alle, og kollektivt har vi makt til å endre den. Det vil ikke bli lett, men hvis vi drømmer litt og jobber mye kan vi få den web-en vi vil ha.