SIER NEI: Teknas leder Lise Lyngsnes Randeberg er positiv til at departementet reviderer loven om etterretningstjenesten, men har likevel valgt å ikke støtte forslaget om «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon». (Fo

SIER NEI: Teknas leder Lise Lyngsnes Randeberg er positiv til at departementet reviderer loven om etterretningstjenesten, men har likevel valgt å ikke støtte forslaget om «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon». (Foto: Tekna/Thomas Hofmann)

Nei til nytt overvåkingssystem

Tekna ønsker ikke å gi etterretningstjenesten adgang til å lagre datatrafikk som krysser grensen, slik regjeringen foreslår. 

EOS-utvalget har kommet med høringssvar om forslaget til ny lov for etterretningstjenesten. Det kan du lese mer om her. 

Etikken er ikke avklart, kompetansen mangler, personvernet settes på prøve, de tekniske utfordringene er ikke tilstrekkelig utredet, og det er ikke tatt høyde for fremtidig politisk misbruk. Dette er konklusjonen i en høringsuttalelse som ble levert tirsdag 12.februar, skriver Tekna i en pressemelding.

De er positive til at departementet reviderer lov om etterretningstjenesten, men har likevel valgt å ikke støtte forslaget om «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon».

Personvernet utsatt

Tekna, som organiserer 77.000 teknologer og realister med mastergrad eller mer, hevder at de har gjort en grundig vurdering i samråd med sine fagmiljøer.

– Selv om vi ser nytteverdien som et slikt overvåkingssystem gir etterretningstjenesten, så veier de etiske og tekniske argumentene mot en slik overvåking etter Teknas mening tyngre, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, i meldingen. 

Hun påpeker at et slikt system kan misbrukes - at personvernet kan bli satt under ytterligere press ved at systemet gir etterretningstjenesten tilgang til store mengder informasjon om det norske folks elektroniske kommunikasjon.

– Vi tror også at det er en fare for såkalt formålsglidning, ved at det vil bli press på å bruke innhentede data på nye områder og til nye oppgaver. Det er heller ikke tydelig for oss hvordan data vil bli analysert og brukt. Bruk av avansert dataanalyse og metoder som for eksempel kunstig intelligens gjør det mulig å trekke ut svært mye informasjon også fra trafikkdata. Det er skissert et system som vil være krevende å underlegge demokratisk kontroll på en god måte, fortsetter hun.

Kompetansemangel

Ifølge Randeberg er den digitale tilliten mellom folk og myndigheter skjør og står i fare for å bli redusert. I tillegg mener hun det er utfordringer også teknisk og kompetansemessig. 

– Norge har ikke tilgang til nok kompetanse på ikt-sikkerhet. Et nytt overvåkingssystem vil kreve omfattende tilgang til riktig kompetanse for å kunne driftes på en god og forsvarlig måte. Denne kompetansen er det i dag skrikende mangel på og det vil det være det i mange år framover. Innføring av et slikt systemer er svært ressurs- og kostnadskrevende, påpeker Randeberg. 

Randeberg forteller i meldingen at forslaget om «tilrettelagt innhenting» har skapt debatt også innad i Tekna. 

– Tekna skal fremme utvikling og bruk av teknologi som sikrer liv, helse miljø og verdier. Vi ser at den foreslåtte innhentingen vil gi etterretningstjenesten nyttig informasjon, men vi konkluderer med at argumentene ikke er tungtveiende nok til at vi kan anbefale å innføre et slikt omfattende overvåkingssystem gitt de samfunnsmessige kostnadene dette vil kunne ha, sier hun.

Offentlig Sektor