Det store bredbåndsløftet

(Montasje: Redaksjonen)

Det store bredbåndsløftet

BREDBÅNDSDEBATTEN: Prissammenligning med Danmark er etter Telenors syn like lite relevant i telekom som prissammenligning av skiferier, skriver Telenors Asle Svanøe.

Denne kommentaren er et svar på et innlegg fra Per Morten Torvildsen i Broadnet, «Berit Svendsens "togrøveri"».

I sitt debattinnlegg forsøker Per Morten Torvildsen å lage en historie om hvordan Telenor ønsker å benytte moderniseringen av kobbernett til å bygge seg et nytt telemonopol. Det er kreativ historiefortelling som tar fokuset bort fra det faktum at en sårt tiltrengt bredbåndsmodernisering med ny teknologi som er klar i dag, må vente i tre år for at bransjen skal få tid til å tilpasse seg. Til syvende og sist er det forbrukerne som taper på dagens regulatoriske floke.

For det første er det slik at bredbåndsmarkedet i dag preges av at en rekke aktører konkurrerer om å bygge fiber til sluttkunden. På lang sikt er det mulig at fiberinfrastruktur og mobile løsninger helt vil kunne erstatte dagens kobbernett. Likevel er Telenor enige med Torvildsen om at kobbernettet kan spille en viktig rolle fremover. For å unngå å få et digitalt klasseskille har myndighetene satt en målsetning om at 90 prosent av befolkningen skal ha tilgang til minst 100 Mbit/s bredbånd innen 2020, og statssekretær Reynir Jóhannesson har ved flere anledninger også påpekt viktigheten av å få til gode løsninger for de siste ti prosent. En modernisering av kobberinfrastrukturen med ny teknologi vil være et nødvendig verktøy for å oppnå denne målsetningen.

Telenors erfaring fra utrulling av telenett viser imidlertid at teknologien alene ikke er nok, konkurranse i markedet er like viktig. Det er konkurransen i markedet som har tatt Telenor fra å være et selskap med årelang venteliste på å få levert fasttelefon til å bli et multinasjonalt selskap med over 200 millioner kunder. I Norge har denne konkurransen ført til at vi har bygget ut DSL-infrastruktur til nesten hele befolkningen, og den samme konkurransen driver nå frem den største satsningen noensinne på mobilt bredbånd i Norge - utrullingen av 4G på alle Telenors basestasjoner.

Når Telenor nå er misfornøyde med NKOMs regulering av kobbernettet er det fordi virkemidlene som tas i bruk er mer rettet inn mot å beskytte konkurrentenes gamle investeringer fremfor å legge til rette for ny konkurranse om å få bygget ut og modernisert nettet videre.

Telekombransjen bidrar til store og disruptive endringer i nær sagt alle andre bransjer, nå ber myndighetene om tre års forsinkelse av en kundevennlig og samfunnsgavnelig teknologiendring, fordi endringen oppleves som forstyrrende på etablerte forretningsmodeller.

Moderniseringen kan, som Torvildsen påpeker, gjennomføres med tilpasninger som for eksempel shaping, men det blir en dårligere løsning. Shaping innfører kompleksitet, koster penger og gir kundene et dårligere tilbud langt under regjeringens ambisjon om 100 Mbit/s til 90 prosent.

Shaping er i realiteten en bremsekloss, som gjør at man ikke vil oppnå høykapasitetsytelse som både politikerne og ikke minst kundene vil ha. Prisene kan selvfølgelig også settes ned. Torvildsen påstår i sitt innlegg at Telenor tar like priser i grossistmarkedet som i sluttbrukermarkedet. Dette er ikke riktig. Prisene på grossisttilgang er lavere enn sluttkundeprisene og er i tillegg kostnadsbaserte, som følge av NKOMs gjeldende regulering.

Prissammenligning med Danmark er etter vårt syn like lite relevant innenfor telekom som prissammenligning av skiferier, de to landene har åpenbare naturgitte forskjeller i forutsetninger. Effekten av både dårlige moderniseringsløsninger og prisreduksjoner på grossistnivået vil imidlertid bli det samme, lønnsomheten svekkes, noe som igjen vil føre til reduserte investeringer og til syvende og sist risikerer vi å få områder i Norge hvor den digitale infrastrukturen ikke er så god som den burde være. Telenors syn er dermed at vi ved å tillate modernisering med en akseptabel varslingsfrist gir rom for en konkurranse om å bygge moderne digital infrastruktur. Konkurransen oppnås ikke ved å putte bremser på bredbåndet til hundretusener av norske boliger og bedrifter.

Bredbåndsforum er egnet til å diskutere tekniske løsninger som sikrer at alle kan bruke grossistløsningene. Dersom forumet benyttes til arena for utpressing, hvor lavere grossistpriser er kamelen som skal spises for å få lov til å modernisere nettet, og NKOM lytter mer til aktørenes kraftige rop om lavere grossistpriser enn på målsetningen om tilgjengelig god digital infrastruktur for hele befolkningen, vil Bredbåndsforum reduseres til en uendelig runddans om priser i stedet for en arena for løsninger.

Asle Svanøe er divisjonsdirektør i Telenor.