VANSKELIG: Angrepet var et signal som viste kapasitet. Utfordringen er å forstå hva vi kan stå overfor, mener daglig leder i Aeger Group, Jahn-Helge Flesvik. (Foto: Jon Levi Pedersen)

Sikkerhetsekspert: – Vi aner ikke hva vi står foran

Advarer etter cyberangrepet mot Norge.

Publisert Sist oppdatert

Jahn-Helge Flesvik, daglig leder i sikkerhetsselskapet Aeger Group, advarer mot hva vi kan stå foran etter onsdagens dataangrep. Ddos-angrepet var relativt uskyldig isolert sett, men det viste kapasitet. Det store problemet, som han ser det, er å forstå hva vi kan stå overfor.

– Dersom et angrep virkelig skal være lammende, må det være noe nytt, ikke et Ddos-angrep som vi så på onsdag, sier han.

– Norge leverer våpen til Ukraina, generalsekretæren i Nato er norsk, og ikke minst blir norske gass- og energileveranser ekstremt viktige når Europa skal gjøre seg uavhengig av russisk gass.

Vanskelig å spore

Han er mest bekymret for nye typer angrep rettet mot norsk energisektor, eller infrastrukturen som leverer gass og energi til utlandet. Et vellykket angrep her kan både skade norsk økonomi og europeisk energisikkerhet.

– De mest sentrale delene av infrastrukturen, som de største rørledningene er nok godt beskyttet. Utfordringen er at verdikjedene er komplekse, og at angripere har hatt, og har, god tid til å forberede seg.

Kjente virus spores av signaturer, mens et nytt og ukjent virus er vanskeligere å oppdage. Det kan i prinsippet ligge latent og vente på en ordre allerede.

– Det store problemet er å vite hva man skal lete etter, og ikke minst hvor. Det er mange måter å stenge en kran på. Selve kranen kan angripes, men å stanse signal fra en sensor kan føre til at man må stenge kranen, sier han.

Et varsko

Flesvik har liten tro på at angrepet tidligere i uka ikke var statlig aktivitet, selv om hackergruppen Killnet sto bak.

– Selv om det ikke er en synlig organisatorisk linje mellom grupperinger som Killnet og den russiske stat, er det vanskelig å tro at onsdagens angrep ble utført uten enten velsignelse eller en direkte ordre fra toppen, sier han.

– Mangelen på en synlig kommandolinje handler mest av alt om evne til å angripe uten at man utenfra kan peke på at staten står bak, tror han.

Selve angrepet var isolert sett uskyldig, var det først og fremst et signal om at man har kapasitet. Et varselsskudd fra staten, mener han.