LEDER

GREIT: Kanskje virker det å snakke om besparelser til allmennheten og politikere. Men de som tror vi faktisk skal spare, vil nok bli skuffet. (Arkivfoto)

Vi kommer ikke til å spare en krone

LEDER: NHO-sjefen anklages for å ta tall ut av løse lufta når han setter verdien av kunstig intelligens til 5.600 milliarder. Greit. Tull med tall er åpenbart nødvendig for at politikere og allmennheten skal våkne.

Publisert Sist oppdatert

Hva er egentlig verdien av digitalisering og kunstig intelligens for det norske samfunnet? Da NHO-sjef Ole Erik Almlid anslo verdien til å være 5.600 milliarder møtte han mye motbør. Med god grunn. Det gir liten mening å regne verdi eller potensiale på morgendagens teknologi basert på faktorer fra dagens samfunn.

For eksempel var gebyret for å betale en regning i banken på 80-tallet flere kroner, og selve transaksjonen kunne ta en halv uke. Gir det på noen som helst måte mening å regne ut verdien på digitalisering av bank-næringen ved å gange transaksjonskostnadene på 80-tallet med dagens transaksjonsvolum? En tid der vi gikk rundt med sjekkhefte og bankbøker?

For å løse utfordringene på miljø og eldrebølge må vi skape et mer effektivt samfunn. De viktigste verktøyene vi har er digitale. Kanskje er det nødvendig å tulle med tall for å få politikere og allmennhet til å forstå at vi må satse. 

Kanskje er det nødvendig å tulle med tall for å få politikere og allmennhet til å forstå at vi må satse.

Det er veldig tydelige tegn på at det er god butikk å satse på teknologi. De store teknologigigantene er økonomiske lokomotiver på verdens børser. Her forstår man verdien av å drive teknologi framover, og kostnaden ved å havne i bakleksa. Derfor satser de. Til tross for sine enorme størrelser, bruker de mellom 15 og 30 prosent av omsetningen på forskning og utvikling. I 2022 brukte Amazon 73 milliarder, Alphabet 39 milliarder, Meta 35 milliarder, Microsoft 26 milliarder. Dollar. Disse fire alene brukte med andre ord nær en tiendedel av det norske oljefondet på forskning og utvikling bare i 2022.

Det er hva det koster å skape den nye teknologien. Og vi forbruker mer, både som privatpersoner og som virksomheter. Ikke fordi vi sparer. Det koster oss ikke mindre penger i året, men mer. Vi bruker ny teknologi fordi vi blir mer effektive, og kan gripe muligheter vi ikke hadde tidligere. Vi betaler gladelig 10.000 kroner for en mobiltelefon. Den kan gjøre uendelig mye mer enn den gamle fasttelefonen, som ville ha kostet en brøkdel.

Sannheten er at det aldri blir billigere. Det blir bare dyrere. Vi kommer ikke til å spare en krone. Men vi kommer til å få gjort veldig, veldig mye mer. Og vi kan gjøre ting vi ikke trodde var mulig å gjøre. 

Dette er en åpen dør for norske virksomheter. 

Forutsetningen er at vi satser. Det vil koste å havne i bakleksa.