Hjemmekontorets dualitet

En uke inn i det som virker å være en langvarig prosess, har Korona-viruset lammet arbeidsstyrken og hjemmekontoret er blitt redningen. I hvert fall delvis.

Sjansen er stor for at du leser dette hjemme. De fleste av oss, kanskje spesielt it-ansatte, sitter nå hjemme med lånte skjermer, kabler overalt, i en litt ukomfortabel stol, vel vitende om at det er denne sosiale distanseringen som skal redde landet.

Sjansen er også tilstede for at du sitter hjemme med barn som, til vår store overraskelse, også har en rekke arbeidsoppgaver som skal løses effektivt og digitalt. Møter på Teams er ikke lenger forbeholdt arbeidsstyrken, deadlines eksisterer også for 8-åringer og rapporter skal skrives og leveres til lærere innen tidsfristen.

For mange av barna er dette deres aller første møte med hjemmekontor, slik det er med flere av oss voksne. Nye rutiner gjennomarbeides, en ny arbeidskultur etableres og et nytt hierarki bestemmes. Enda viktigere; for mange er dette kanskje deres første glimt av hvordan en fremtidig jobbsituasjon vil være.

Det sies at det tar 66 dager å danne en fast vane. To måneder med hjemmekontor altså, som per i dag ikke er usannsynlig, er kanskje det som kommer til å velte det etablerte kontorlandskapet. Når de første ukene er gjennomført og de nye rutinene sitter, blir det vanskeligere og vanskeligere å se for seg en tilbakevending til kontoret. Mange mener de er mer effektive hjemme, arbeidsoppgaver er klarere og utallige møter er gjort om til videosamtaler eller eposter.

Dette er også syretesten på hvor digitale vi egentlig er. De fleste selskapene er flinke til å skryte av seg selv når det gjelder digitale medarbeidere, de fleste oppdager nok samtidig at de ikke er helt der de burde være. De færreste har øvd på denne situasjonen, og veien blir til mens vi går for de fleste av oss. Vi ser allerede konturene av et langvarig hjemmekontor.

Hjemmeskolen, derimot, mangler en langvarig vurdering på samme måte. Vi tar det for gitt at skolen skal ta tilbake ansvaret når tiden kommer, og ser kanskje frem til enda mer effektive dager hjemme. Kanskje blir skolehverdagen endret på lik linje med arbeidsdagen, den har tross alt vært lik i 100 år.

2020 blir kanskje året der kontoret dør, og kanskje er det allerede nå greit å si lykke til på reisen. Jeg må bare gjennomgå den lille gangetabellen først og finne ut hvor mange epler lille Karl har igjen etter at han ble permittert. Så er det Teams-møte, fredagsmail, gjennomgang av uken og planlegging.

Så kan arbdeisdagen endelig begynne.