FØRSTE UTGAVE: Telefonen slippes fri. Det er vår i Televerket kunne Computerworld melde i 1983.

40 år med ellevill digitalisering

KOMMENTAR: Computerworld kom ut første gang 2. mai 1983. Siden har det ikke vært fred å få.

Publisert Sist oppdatert

Hvorvidt 40 år er et jubileum som krever markering, kan selvsagt diskuteres. I et menneskeliv er det et sted midt på reisen – hvor de fleste venter med den store festen til man klokker 50.

For en teknologi-publikasjon er 40 år likevel verdt en liten ettertanke. Ikke så mye på grunn av selve alderen, men den vanvittige teknologiske utviklingen som har skjedd gjennom disse årene.

Midt i eksplosjonen

For det er altså i dag – 2. mai – 40 år siden første utgave av Computerworld ble publisert. Det skjedde omtrent samtidig med at den digitale revolusjonen traff et bredt publikum. De første hjemmedatamaskinene var kommet på markedet (vi snakker Spectrum, Atari, IBM PC og Commodore), og det var, også i Norge, i ferd med å bygge seg opp en betydelig, vi må vel si EBD-sektor, som utviklet produkter og tjenester rettet mot næringsliv og offentlig sektor. Blant disse var Tandberg Data og Norsk Data, som også gjorde seg sterkt bemerket internasjonalt.

Midt i denne eksplosjonen så også det amerikanske mediehuset IDG (International Data Group) store muligheter. Når teknologi ble allemannseie, ble også behovet for informasjon skyhøyt. Gjennom spesielt publikasjonene PC World og Computerworld ekspanderte IDG i stor hastighet internasjonalt, og i 1983 var tiden kommet for Norge. Computerworld kom først, deretter Mikrodata, som senere ble PC World Norge.

Telefonboks og teleks bandt verden sammen. Nå: Not so much ...

Fra 10 til 1.000.000

Det er ikke mulig i denne kommentaren å skrive noe utfyllende eller meningsfylt om i it-utviklingen siden den gang. Det er for massivt.

Man kan gjøre noen tankespinn om for eksempel kapasiteten på en vanlig lagringsdisk – som i 1983 typisk kunne vært 10 MB (for eksempel i IBM PC XT), og som i dag er rundt 1 TB – altså 1.000.000 MB. Det gir et perspektiv på veksten, men sier lite om hvordan samfunnet fundamentalt har endret seg – for eksempel med internett, mobilteknologi, sky-tjenester, digital tjenesteutvikling og sosiale medier. Telefonboks og Teleks bandt verden sammen. Nå: Not so much ...

Alt dette har Computerworld prøvd å holde tritt med gjennom årene. Hvorvidt vi har greid det, må andre mene noe om. Vi vil likevel ubeskjedent mene at Computerworlds tekst- og bildearkiv er et unikt historisk materiale. Få andre kilder kan beskrive den ville reisen de siste 40 årene har vært.

Og mer skal det bli. Computerworld slenger seg på nye 40 år. Det blir minst like spennende!