Det store sluttpakkeåret 2002

For et par år siden eksisterte knapt ordet sluttpakker. Det ble brukt i oljesektoren, men ikke i resten av arbeidslivet. Ansatte som mistet jobben måtte avfinne seg med lønn i oppsigelsestiden. Det var det. Ikke sjelden havnet sakene i Arbeidsretten.

Slik er det ikke lenger. It-bransjen har i løpet av det siste året blitt mer synonymt med sluttpakker enn med hva som er reelt. Årsaken er problemer med inntjening. Jobben er å få bunnlinjen over fra rødt til svart.

Bedre enn retten

Paul Chaffey leder NHOs landsforening for it- og kunnskapsbedrifter, Abelia. De fleste sluttpakker er knyttet til større selskaper, mener han. Ingen har rett til sluttpakker. De koster mye penger.

-- Selskapene oppfatter likevel sluttpakkene som billigere og bedre enn å fortsette med overflødig arbeidskraft. Alternativet blir fort "vi møtes i arbeidsretten", sier Chaffey.

Abelia-advokaten Hege Nordgård jobber nærmest på heltid med nedbemanning. Hun anbefaler medlemsbedriftene å gi sluttpakker hvis de har råd til det, hvis saken er tvilsom eller alternativet er en lang arbeidspossess. Humanitet bør også spille med.

-- Vi antar at over halvparten av bedriftene som nedbemanner gir sluttpakker hvor den ansatte går, eller forlenger oppsigelsetiden med flere måneder, sier hun.

Daglig leder Per Morten Hoff i IKT-Norge sier at sluttpakkene nå blir magrere. Færre ansatte takker ja. De frykter å bli stående uten jobb når utbetalingene stanser.

Lite bråk

Ingen liker å miste jobben. Sluttpakker blir derfor ikke mottatt med åpne armer, men blir oppfattet som en bedre løsning enn oppsigelse med tradisjonelle rettigheter.

-- Vi har registert få konflikter og arbeidsrettsaker rundt årets oppsigelser. Bransjen fortjener ros. Cowboy-stempelet er ikke lenger fortjent, sier Hoff.

Verst er det for ansatte i selskaper som går konkurs. De etterlater de ansatte med en liten offentlig garantilønn på 6G. Ved oppsigelser blir det mer: Fra lønn i oppsigelsestiden til sluttpakker, garantilønn og tiltak for å få de "overtallige" i omskolering, utdanning eller ny jobb.

Siden i fjor høst har minst 18 mellomstore og store selskaper gått konkurs, viser tall fra IKT-Norge.

Tusener mistet jobben

I slutten av oktober hadde IKT-Norge registrert 8.600 personer som hadde mistet jobben det siste halvannet året. Av disse hadde 6.400 fått ny jobb. Et ikke ubetydelig antall har gått inn i viderutdanning.

Antall arbeidsledige er langt færre (se egen sak). I motsetning til Arbeidsdirektoratet frykter Chaffey i Abelia at arbeidsledigheten vil stige.

-- Det har vært stor etterspørsel etter ledige it-folk i tradisjonelle næringer og i det offentlige. Stillingene er nå besatt, sier han.

De siste som har mistet jobben vil møte større problemer enn de som har gått til nå, mener han. Blant disse er inntil 1.500 Telenor-ansatte. I løpet av vinteren kan de fleste regne med å få oppsigelsebrevet i hånden.

-- Jobbmarkedet har stanset opp. Vi regner med at bedriftene tidligst vil begynne å ansette nye folk i tredje kvartal neste år, sier Hoff.

Tiltak i Ericsson

Tradisjonell arbeidsformidlig er ikke et alternativ for it-yrkesgruppen. De har for høy kompetanse og er for krevende i sine ønsker. Chaffey oppfordrer til et felles løft mellom næringsliv og myndigheter.

-- En tanke kan være å samarbeide om jobbsentra, sier han.

Modellen er hentet fra Ericsson Norge som har opprettet slike tjenester for oppsagte medarbeidere. Det skal ha fungert bra. Rundt 300 av årets 440 overtallige har fått ny jobb, er under utdanning eller har valgt noe annet.

Ericsson har vært ekstremt hardt rammet av nedskjæringsøksa. I løpet av et par år har to av tre norske medarbeidere mistet jobben. Staben er redusert fra 1.200 ansatte til 400. Ytterligere 50 vil miste jobben.

-- Men vi har ikke hatt store problemer. Alle som har fått oppsigelsesvarselet i hånden, har takket ja til sluttpakke. Ledelsen har ikke mottatt ett varsel om arbeidsrettsaker, sier kommunikasjonsdirektør Bente Lier.

Alle er tilbudt etterlønn etter oppsigelsestiden på tre eller seks måneder, med 80 prosent lønn inntil 12 måneder. Etterlønnen er begrenset til tre eller fire måneder. For de eldste og de med lengst ansennitet kan perioden strekke seg over 22 måneder.

-- Står de fortsatt uten ny jobb når etterlønnstiden er over, tilbyr vi en garantilønn som er 80 prosent av opprinnelig grunnlønn. Vi vil heller gi til de som virkelig trenger det, sier Lier.

- Kynisk beregnende

EL & IT Forbundet har varslet flere rettslige oppgjør i kjølvannet av årets oppsigelses- og sluttpakkebølge. Mandag denne uken møtte Forbundets representanter i LOs juridiske kontor for å forberede saker. Rundt 500 it-medlemmer er rammet av oppsigelser og sluttpakker.

Forbundsleder Hans O. Felix anbefaler likevel ikke sine medlemmer til prinsippielt å si nei til slike ordninger. Han sier det er en hårfin balansegang mellom å velge oppsigelse og sluttpakke. De som velger sluttpakker sier fra seg rett til ledighetstrygd og andre rettigheter.

Forbundet er kritiske til hvordan Telenor og andre bedrifter benytter seg av sluttpakker. Alternativet tar raskt lang tid og koste bedriften mer enn en sluttpakke. Presset mot "den-ikke-disponerte" blir lett utidig.

-- Selskapene oppfører seg kynisk beregnende. De legger et utilbørlig press på den enkelte ansatte, sier Felix..