ET MODENT MARKED: Intelligente transportsystemer fikk rekordoppslutning. (Foto: Atle Skretting)

– Ukjent og skremmende, med store potensialer

Med økende standardisering og større sikkerhet er intelligente transportsystemer i ferd med å bli et modent marked som frister stadig flere aktører. Årets ITS-konferanse hadde nesten 200 deltakere, som er en formidabel økning fra i fjor.  

Publisert Sist oppdatert

Markedet vil peke ut vinnere - staten må følge med i timen, konkluderte statssekretær Tommy Skjervold i Samferdselsdepartementet da han dro i gang årets ITS-forum.

Budskapet hans var å forberede seg på det uforutsigelige. Som samfunn står vi foran store endringer på transportsektoren, men vi vet ikke hva de innebærer. Det eneste vi vet så langt er at vi står foran noe som er litt skremmende, og at det er ukjent. Men potensialene er store.

Teknologisk kvantesprang

Skjervold og flere av foredragsholderne vek ikke av veien for å antyde at det vi står foran representerer et kvantesprang på samferdselssektoren av samme dimensjon som samfunnet opplevde på begynnelsen av 1900-tallet. Han viste et foto av en trafikkert bygate år 1900, fylt opp med hester og vogner.

Tommy Skjervold

På et bilde tatt tretten år senere var det ikke én hest å se, bare biler.

Samferdselsdepartementets oppgave i denne sammenhengen er å både å legge forholdene til rette for utviklingen og gi den rammer som gjør at den går i en konstruktiv retning. Det siste omhandler ikke bare teknolog, men også miljø og bærekraft.

– Teknologien er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå målene, sier Skjervold, og understreker viktigheten av å fokusere på helheten og se helheten i systemet. Både næringsliv, stat og offentlig sektor er involvert, og deres roller må avklares.  Blant de mange utfordringene som må løses, trekker han fram personvern og eierskap til de store datamengdene som genereres.

Et mobilitetsbehov

– Målet for samferdselen i det store perspektivet er å løse et mobilitetsbehov. Bilen må ha også ha en plass i framtiden, men med en ny rolle, fortsetter han og peker på de nye alternativene som dukker opp i form av elbiler, bildeling, selvgående biler, låneordninger og så videre.

Disse mulighetene som ligger rett foran nesen vår, men som ennå ikke har utkrystallisert seg, kalkulerer Nasjonal transportplan for 2018-2029 med at det vil koste 1000 milliarder kroner å realisere. Her er teknologien et vesentlig bidrag, og Statens oppgave blir å legge det best mulig til rette for at teknologien skal få de beste rammevilkårene.

Må rigge annerledes

– Teknologi og digitalisering vil gi helt nye muligheter, løsninger vi ikke tenker oss i dag vil komme i nær fremtid.  Samferdselssektoren må tenke og organisere nytt, se potensialene og rigge annerledes, sier Skjervold. Han understreker at reformer og planer sikrer arbeid og vil fortsette. For politikerne innebærer det å legge til rette infrastruktur og regelverk.

Han trekker fram lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy, som må være på plass før testingen tar av. Effektiv kontroll er et annet område, som innebærer at kjøretøy kan undersøkes på avstand før man eventuelt beslutter å foreta en manuell undersøkelse. Pilotprosjekter er også i gang med økonomisk støtte fra Samferdselsdepartementet.  

NSB som mobilitetsselskap

NSBs dør til dør-strategi viste nytenking i praksis. Synne Homble, konserndirektør for mobilitet og reiseliv i NSB, ga et bilde av et statelig transportselskap som har gått fra samfunnsoppdrag til en konkurransesituasjon. Nå definerer de seg ikke lenger som et transportselskap, men som et mobilitetsselskap. De tradisjonelle beina de har stått på, tog, buss og gods har fått tillegget mobilitet.

NSB Synne Homble
Synne Homble (Foto: NSB/Mads Kristiansen)

– Kundene skal hele veien, sier Homble og skisserer en dør til dør-strategi der kollektiv transport er en del av helhetsløsningen, men som i tillegg skal sikre at vi som kunder skal komme helt fram til bestemmelsesstedet.

Satsingen er digital, brukervennlige apper er stikkordet, og kunden skal kunne fikse reisen sin med minst mulig tastetrykk. Med oppmyket taxi-marked tilbyr NSB taxibestilling med et enkelt grensesnitt og fastpris. Med en enkel app tilbyr de også bybiler. I appen ligger alt, fra bestilling til betaling og nøkkelfunksjon. Homble forteller at erfaringene fra ett års drift av 400 bybiler i København viser at de allerede har erstattet 1000 personbiler. Disse er enten ikke kjøpt som planlagt, eller kunder i bykjernen har solgt bilen sin for å bruke elbil-alternativet.

– Tog og buss er kjernen. Et tog erstatter 600 biler. Nå stiller vi med elbiler. Så blir det selvkjørende biler. Foreløpig er de under uttesting, slik at vi kan lære og forstå, sier Homble. Hun forteller om en intensivert satsing på moderne teknologi og utlysing av en rekke nye stillinger i nær framtid.  

Offentlig - privat

Avdelingsdirektør Jens Nørve i Difi er kommet til konferansen for å lære mer om aktuelle perspektiver knyttet til offentlig og privat samarbeide:

– Det går på at jeg er veldig opptatt av nettverking, gjenbruk og deling, og det er både nyttig og viktig å få inspirasjon fra andre bransjer. Ikke minst fordi jeg også jobber med andre konferanser der kan forsterke budskapet senere.

Difi Jens Nørve
Jens Nørve (Foto: Difi)

Nørve trekker spesielt fram det kan karakteriserer som gode eksempler på samhandling mellom det offentlige og det private. Som Kystverkets suksesshistorie om den digitale sjøveien, der aktører fra Singapore kom til Norge for å søke dialog og råd fra kystverket, og norske aktører ble koplet til myndighetene i Singapore.  Inspirerende var også NSBs beretning om hvordan de har tatt samfunnsoppdraget et skritt lenger, fra tog til dør-til-dør og turisme.

– Dette svarte absolutt til forventningene, med mange eksempler på samspillet offentlig-privat, hvordan man kan følge opp og hvordan man kan manøvrere. Jeg holder selv i Digitaliseringskonferansen, som finner sted i juni, og her har jeg fått impulser å bygge videre på, avslutter Nørve.

 

– Inspirert av andre bransjer

– Vi har laget mange egenutviklete systemer i Flytoget, og vi bruker mange forskjellige samtidsdata. Her er det spesielt spennende å se hva andre gjør med slike

Flytoget Kronborg
Astrid Kronborg (Foto: Atle Skretting)

data og hvordan de utnytter det. Dette sier forretningsutvikler Astrid Kronborg som representerer Flytoget.

På ITS-Forum ser Kronborg likheter med andre bransjer som hennes bransje normalt ikke sammenlikner seg med, noe som hun synes gir inspirasjon og innbyr til å tenke i nye baner.

– Dette har vært en utrolig bra konferanse med veldig mange kjempedyktige foredragsholdere, og det har vært godt trykk hele veien, sier hun.

– Meget relevant informasjon

Forretningutvikler Claus Selle i Sporveien jobber innen digitalisering og innovasjon. Nå er han engasjert i både nytt signalsystem for T-banen og nye trikker i Oslo. I begge er den nye teknologien gjennomløpende. De nye trikkene karakteriserer han som datamaskiner på hjul, som skal håndtere kundeinformasjon, kundetelling,

Sporveien Claus Selle
Claus Selle (Foto: Atle Skretting)

posisjoner og så videre, og han synes foredragene i den sammenhengen treffer midt i blinken. Autonome vogner ligger også i kortene i framtiden, men erfaringene må bygges opp først.

På konferansen har Selle fått viktige kontakter. Han trekker spesielt fram Webstep, som også har utviklet for Columbus, som har løsninger av samme type løsninger som han ser på. Nå vil han se på hva Sporveiene kan gjøre.

- Jeg er veldig fornøyd og positivt overrasket. Listen over foredrag var veldig interessant for meg, og grunnen til at jeg er her nå, avslutter Selle.

Forberedt på framtiden

Olav Kveim er administrerende direktør i ITF, som er systemleverandør til taxi-næringen. Det er forventet at taxi vil bli en mer integrert del av kollektivtilbudet i fremtiden, og Kveim ser det som naturlig å være til stede på arenaer hvor det er kontakter og kompetanse å finne.

ITF Olav Kveim
Olav Kveim (Foto: Atle Skretting)

- Taxi er næring med lite kunnskap utenom egen bransje, og det er interessant å høre andres erfaringer.

Hittil har konferansen svart til forventningene. Selv om noe er kjent, har han fått med seg nyttig informasjon og kunnskap. Spesielt interessant for Kveim var Bouvets erfaringer rundt kunstig intelligens.

Lytter til markedet

Knut Rand er kommet fordi han vil føle med den tekniske utviklingen innen transportbransjen. Han er direktør for forretningsutvikling i Basefarm, og er interessert i hva som faktisk skjer for tiden og mulighetene for å kunne bistå i denne utviklingen.

Basefarm Knut Rand
Knut Rand (Foto: Atle Skretting)

Selskapet har kompetanse innen kunstig intelligens og tingenes internett, som jo er sentrale temaer innen intelligent transport med enorme datamengder og sensorteknologi.

– Konferansen har gitt bra status til nå. Det skjer ganske mye, og det er ikke bare ord, sier han.

– Bygger relasjoner

– Jeg kommer for å knytte relasjoner og lære av kundene hva de gjør og hva de ønsker å få til. Dette sier Thomas Langaard, som jobber mot jernbane og transport i Evry.

Evry Thomas Langaard
Thomas Langaard (Foto: Atle Skretting)

Han synes konferansen er bra, men kunne ønske seg enda flere kunder som foredragsholdere og færre leverandører. Men det er allerede blitt nye relasjoner, og møter er booket inn, med mål å se hvor han kan tilby kundene merverdi.

– Nå er jeg i ferd med å overta nye kunder, og at jeg kunne møte dem og lederne i disse selskapene her på konferansen, har overgått alt jeg hadde av forventninger, avslutter Langaard.