En liten korreksjon
Morten Solli i Computerworld skriver mye og bra om Linux. Det er fint, og er et tegn på at Computerworld har øret til marken, hvor lyden fra friprogramvare kommer. Det er da grunnlag for tilgivelse når det glipper litt, men ikke uten en korreksjon.
Solli anklager 1. desember Jon Lech Johansen og hans "hackerkolleger", der jeg ubeskjedent melder meg på; jeg kan tross alt forstå et Perl-program, for å "ikke forstå sammenhengen mellom opphavsrett, produksjonskostnader og intellektuelle rettigheter". Jeg tror den pilen heller skulle pekt andre veien.
Jeg har arbeidet nesten utelukkende med fri programvare i 5 år, flere av dem for IBM, og er svært lei å bli tillagt meninger jeg ikke har. Dette skjer i to sammenhenger. Den første er når temaet fri programvare kommer opp, og man tror at dette handler om å sørge for at programvare er gratis, og at all kode løses fra all opphavsrett. Den andre relaterer seg til den såkalte GPL-lisensen, hvis tilhengerer blir sett på som politisk motiverte på venstresiden.
Begge disse tankene er grove missforståelser. Det er ingen ironi i at Johansen har et copyright-symbol på sine websider. Opphavsrettslig beskyttelse er snarere grunnvollen fri programvare hviler på. Man kan nemlig ikke sette en lisens på noe man ikke selv har eierskap til, om da ikke lisensen selv tillater ubegrenset videredistribusjon. Ergo er frie programvarelisenser der for å håndheve opphavsmannens ønske om produktet sitt. Det høres vel kjent ut?
Fri programvare handler om en utviklingsmodell som gir raske, effektive og sikre programmer som har en forsikring for fremtidig nytte. Denne fremtidsforsikringen har flere gevinster, men også betingelser. Av gevinstene er reduserte langsiktige kostnader og høy forutsigbarhet kanskje de viktigste.
Betingelsene er hva rettsaken mot Johansen handler om; fri flyt av informasjon mellom informasjonssystemer. Men fri flyt betyr ikke gratis tilgang for alle til alt. Snarere at ingen sitter med en lås, det være seg basert på patenter, kryptering eller gjemt kode, som urettmessig reduserer bruksverdien av åpne systemer.
Sånn sett er strenge frie lisenser som GPL pragmatiske i sin natur. Man ønsker å høste det man sår ved å få tilbake forbedringer og rettelser, ikke at disse skal forsvinne inn i et lukket produkt man ikke har gleden av i det opprinnelige frie prosjektet.
Solli er så begeistret over at Apple har fått til en musikkdistribusjon over nettet at han ikke ser at iTunes, slik som DVD-krypteringen, Word-formatet og andre lukkede atakodinger, eroderer bort våre forbrukerrettigheter.
Skolelinux er i dag i rask fremmasj. Det er nå over 50 skoler hvor systemet er i bruk. Hvem vil at skolen ens barn går på ikke kan vise DVD-filmer på sitt IT-utstyr? Fri programvare er i større og større grad virkeligheten. Om noen år kommer det til å være den dominerende utviklingsmodellen, og få vil akseptere IT-produter som ikke gir dem et fritt marked for videreutvikling, support og andre tjenester.
Dette er en utvikling som må forstås, ikke bare av IT-ledere, men også av rettsvesenet og journalister.
Eivind Trondsener markedsansvarlig i LinuxLabs, og arbeidet tidligere som produkteier for Linux i IBM Norge.eivind.trondsen@linuxlabs.no
