ALT SAMMEN: Det er ingen nyhet at bankene vil ha alle penga, og ikke dele med noen. Men nå truer EU med bøter om ikke bankene snart åpner for fintechene. (Foto: Norges Bank)

Endelig et ris bak speilet for seindrektige banker

LEDER: EU-direktivet PSD2 skulle åpne for fintech. Så langt har bankene klart å trenere det.

Publisert Sist oppdatert

EUs reviderte betalingstjenestedirektiv PSD2 ble norsk lov den 1. april 2019. I september samme år var siste frist for banker og andre finanstjenestevirksomheter å implementere loven. 31 desember 2020 var den utvidete deadlinen til bankene for å realisere sterk kundeautentisering (SCA), som er en del av PSD2. Nylig gikk det ut en melding fra EBA, den europeiske banktilsynsmyndigheten, om at aller siste frist for bankene til å få på plass alle påkrevde funksjoner, blir 30. april i år.

I tillegg kom det nye retningslinjer for hvordan de enkelte lands tilsynsmyndigheter skulle agere overfor banker som ikke rekker denne tidsfristen heller. Blant annet skriver de: «EBA forventer, i tilfelle hindringer fortsatt eksisterer etter nevnte deadline, at nasjonale tilsynsmyndigheter tar i bruk mer effektive tiltak for å forsikre at lovene etterleves, inkludert, men ikke begrenset til, å tilbakekalle fritaket fra reserveløsning som banker, kortutstedere eller e-pengeforetak allerede har fått og/eller utstede bøter».

Bankene har altså slept beina etter seg så til de grader at nå truer EU med bøter. PSD2 har flere hensikter, blant annet at markedet skal åpnes for mer konkurranse, inklusive for nye aktører. Det er også et uttalt mål at betalingstjenester skal bli billigere, og at de skal fungere ensartet over hele EU/EØS-området. Det er egentlig ikke veldig rart at bankene ikke akkurat løper for å få realisert PSD2 – de må jo åpne sine dører for andre banker, i tillegg til et stadig større antall nye, innovative, kreative selskap som lager løsninger som tungrodde storbanker ikke synes å evne å bringe til markedet. Vipps er et hederlig unntak her til lands, denne løsningen kom opprinnelig fra storbanken DNB. Men i den norske fintechnæringen oppfattes ikke Vipps som annet enn en forlengelse av storbankenes monopolisttendenser og hinder for nye aktører.

Det kom fram da fintechene så seg nødt til å lage sin egen bransjeorganisasjon, utenfor Finans Norge, som burde vært det logiske valget. Men der råder storbankene, og dermed motarbeides nytenking som det PSD2 åpner for. Nye Fintech Norway lar ikke selskaper som er styrt av en finansorganisasjon bli medlem, og dermed vil ikke Vipps kunne slippe inn. I tillegg mener de nye fintechene at Vipps blir favorisert når det kommer til datatilgang fra de eksisterende bankene. Nykommerne blir avspist med API-er som nær ubrukelige.

Det er ingen nyhet at bankene motsetter seg alt nytt, og er villige til å gå langt for å beholde kontrollen over pengene. Det er ikke så fryktelig lenge siden at bankene beholdt penger på vei mellom betaler og mottaker – såkalt «float» – i flere døgn, rettferdiggjort med de rareste unnskyldninger. Vi husker godt den der med at datamaskinene hos bankene og betalingsformidlerne av en eller annen grunn hadde problemer med å sluttføre transaksjoner i løpet av helga. Renten for en helg for en vanlig strømregning merkes ikke stort for den enkelte, men i sum utgjorde dette millioner for bankene.

Vi frykter for at bankenes trenering også denne gangen går ut over oss. I tillegg er det ødeleggende for de norske oppstartsselskapene å bli bremset av egen finansnæring. Dette er en internasjonal konkurranse som Norge burde gjort det bra i. Da kan vi ikke akseptere storbankenes seindrektighet. Men heldigvis er dette også lovregulert, og nå har altså EU-myndighetene fått på plass det åpenbart nødvendige riset bak speilet.