Flatt syn på veggen

De færreste av oss hører til den siste gruppen, men vi skulle gjerne gjort det. Hadde det ikke vært for de høye prisene. Eller at vi rett og slett ikke helt vet hva vi skal velge. Det finnes flere teknologier, og vi har hørt om fordeler og ulemper ved dem alle -- plasma, lcd, projektor eller bakprojisert tv.

Elektrobransjen, og dermed deler av it-bransjen, spår stor vekst i salget av flate tv-skjermer. Enkelte til og med at veksten skal bli omtrent som den har vært for pc-skjermer. Da kan vi regne med at hver annen tv som blir solgt om et par-tre år vil være av den flate typen.

Stor forskjell

Gisle Orlund er journalist i vårt søsterorgan PC World, og tester blant annet skjermer og projektorer for bladet. Som filmentusiast er han kresen, men mener at lommeboken bør veilede når du skal kjøpe ny tv. Er pengebingen uutømmelig, er det nesten ingen grenser for hva det er mulig å bla opp for det ypperste innen tv og film.

Men om du ikke hører forskjell på et musikkanlegg med Monster-kabler og et uten, kan du vurdrere hvor spissfindig du skal være når du velger kvaliteten på titteboks.

-- Som forbruker må du stille deg spørsmålet om hva du skal bruke utstyret til. Skal du ha det i stuen, er valget lcd eller plasma. Skal du lage hjemmekino i et eget rom, vil projektor være det naturlige alternativet. Du vil neppe ha en projektor i stuen, med viftestøy, kabler, stativ i taket og lerret på veggen. Ikke når du kan velge en slank skjerm som henges opp på veggen, sier Orlund.

-- Og et lerret på tre ganger fire meter er definitivt ikke det du ønsker å se Dagsrevyen på. En skikkelig dvd-film, derimot. Men jeg regner med at de fleste ønsker de vanlige kanalene i stuemiljøet, og da vil jeg ikke anbefale projektor.

Orlund er slett ingen motstander av projektorer, tvert i mot mener han at dvd er "helt konge" på projektor. Men vanlig analog tv gjør seg ikke spesielt bra på projektorer som er beregnet på digitale signaler. Skal du innrede rom til projektor betinger det at du tar hensyn til lysforholdene i rommet i en helt annen grad enn med mer vanlige tv-typer.

Plasma i stuen

For stuen velger Orlund plasma. Skal du ha skikkelig skjermstørrelse bør du opp i 40 tommer, og da er lcd altfor dyrt. Igjen presiserer Orlund at han ikke snakker "feinschmecker" -- for dem med nok penger er det kun naturlovene som setter grenser. Men fra 30.000 kroner får du en dugelig plasmaskjerm. Den er flat og tar ikke gulvpass, bare veggplass.

Over tid venter Orlund at lcd vil ta over for plasma, men det vil ta så vidt lang tid at det ikke er noen vits i å sitte på gjerdet og vente. Flere år, mener han. Dessuten har plasmateknologien potensial til å utvikles ytterligere. Foreløpig er innsynsvinkelen relativt liten, men når det gjelder mindre skjermer er prisen mer hyggelig.

Et paradoks ved plasma-tv er den er relativt dyr, mens en skjerm uten tv-tuner koster ganske mye mindre. Og det problemet løser du ganske enkelt ved å bruke en vanlig videospiller som tuner. Det finnes egne tv-tuner i handelen, men ifølge Orlund er de rimelige variantene sjelden bra.

-- Det er noe paradoksalt ved at en 40 tommer plasmaskjerm fra LG kan koste 30.000, mens en Sony plasma-tv kan koste 80.000. Vel er det brukt mer på design på en tv enn på enn en dataskjerm, men det får være måte på, sier Orlund.

Innvendinger

Men du må sjekke at plasmaskjermen har videokort. Enten RCA, kompositt video, s-video eller vga-tilkobling og konvertering mellom video og tv.

Innvendingen om at plasmaskjermer er følsomme for innbrenning av skjermbildet mener Orlund er overdrevet.

-- Om du bruker den som en vanlig tv, slår den av når du har sett ferdig og ikke lar et tv-spill stå på fast, så skulle ikke det være noe problem. En plasmaskjerm skal holde rundt 15.000 timer uten degradering. Det høres kanskje ikke mye ut, men om du ser tv fire timer hver eneste dag, utgjør det 10,3 år. Hvor mange venter så lenge før de skifter tv, spør Orlund.

-- Hva med HDTV, high definition tv. Det som skal bli det neste store innen tv?

-- Det hadde jeg ikke giddet vurdere en gang. Det er ingen stor fare for omlegging med det første.

-- Men hva med projektorer, da. Selv om du mener de duger best som hjemmekino, så er de jo blitt ganske rimelige?

-- Det er mulig du kan få en projektor til under ti tusen, men tenker du da på at pæren kan komme på tre-fire tusen når den ryker? Jeg kjenner flere tilfeller som det. Du kan faktisk sammenligne det med blekkskrivere -- prisen på selve enheten går ned, mens forbruksmateriellet koster skjorta, svarer Orlund.

Se opp!

Ifølge Orlund er det pumpet ut mengder av plasmaskjermer og projektorer på markedet som ikke helt holder skikkelig kvalitet. I og med at markedet for hjemmekino har tatt av, er det visstnok en del utstyr som har fått nye merkelapper. Projektorer som er beregnet for å kobles til datamaskiner kan bli solgt som egnet for film og video uten å duge.

-- En projektor som er laget for data har gjerne mål på "skjermen" som en du vil bruke til film; 4:3 eller 5:4, mens en dvd-film gjerne skal vises i 16:9. En annen sak er DLP-baserte projektorer. Denne teknologien er basert på roterende miniatyrhjul som slipper igjennom fargene rød, grønn og blå mot speil som danner punktene i bildet.

-- For å fungere best mulig som dataprojektor har hjulene et hvitt segment for å gi skikkelig hvitt til for eksempel et regneark. Bruker du en sånn projektor til video vil du oppleve at den i stedet for rødt viser noe oransjeaktig.

-- Hvordan finner du ut av det?

-- Du kan få mistanke når projektoren er rimelig. Kanskje er det en dataprojektor som er pakket om. Men den virkelige testen gjør du med en film du kjenner. Du bør forresten alltid sjekke tv eller projektor med en dvd du kjenner. Jeg vil anbefale Gladiator. Den har fantastiske fargeoverganger. Den siste Star Wars-filmen er dessuten heldigital og utmerket til formålet, mener Orlund.

Sjekk demoen

Andre gode råd er å be om å få se det best mulige anlegget først. "Alt" virker bedre i stort format, så la deg ikke lure av demoeffekten. Orlund råder tv-kjøpere til å sjekke nøye, og sjekke flere skjermer samtidig.

-- Folk kjøper i dag atten-nitten tommer skjermer over nettet. Bokstavelig talt usett! Det er helt idiotisk å betale ti tusen kroner for en skjerm du ikke har sett, men det ser faktisk ut til at folk sjekker mindre jo mer skjermen koster, sier Orlund.

-- Når opplever vi at de "vanlige" crt-basert tv-ene viker plass for flatskjermene?

-- Det er fortsatt et for stort prisgap. Jeg synes ikke du bør gå for en mindre flatskjerm-tv enn 40 tommer. Det er rundt 30.000 og oppover. Fortsatt får du mange vanlige tv-er for den prisen, svarer Orlund.