Nei, AI redder ikke jobben din – den overtar det du er best på

Jabras salgsdirektør, Steen Marquard, skriver i Computerworld 13. mai at “AI vil ikke stjele jobben din – hvis du omfavner teknologien”. Det er ikke noe nytt at teknologigiselskapene lover oss at kunstig intelligens skal frigjøre oss fra kjedelige rutineoppgaver, slik at vi kan fokusere på mer meningsfylte og kreative arbeidsoppgaver. Men denne fortellingen er bare én side av saken. En innsikt kjent som Moravecs paradoks snur dette narrativet på hodet – og peker på en fremtid der AI i praksis truer det vi tidligere har sett på som menneskets mest verdifulle evner.

AI tar de komplekse jobbene først

Moravecs paradoks ble formulert av robotikk-pionéren Hans Moravec på 1980-tallet og beskriver et grunnleggende trekk ved kunstig intelligens: Oppgaver som er lette for mennesker, som å gå, gripe eller forstå nyanser i språk, er ofte ekstremt vanskelige for maskiner – mens oppgaver vi selv anser som kompliserte, som sjakk, matematikk og datanalyse, er enkle å automatisere. Dette bryter med forestillingen om at AI først og fremst skal overta det trivielle og la mennesker beholde det avanserte. Realiteten er det motsatte.

AI kan nå identifisere sykdommer mer presist enn mange leger, oppdage markedstrender raskere enn erfarne økonomer, og skape musikk og bilder som utfordrer menneskelig originalitet. Det er ikke de enkle jobbene AI går løs på først – det er våre mest komplekse og tidligere «trygge» ferdigheter som står for tur. Der Marquard ser AI som en frigjører, advarer Moravec oss mot en fremtid der mennesker reduseres til å gjøre restene – det maskinene ikke vil ta.

De kognitive musklene visner

Utviklingen handler ikke bare om hvilke jobber vi mister, men hvilke ferdigheter vi risikerer å glemme. I en digital hverdag full av varsler og distraksjoner mister vi gradvis evnen til konsentrasjon, kritisk tenkning og dyp refleksjon. Vi blir “oppmerksomhetsnomader” på evig jakt etter neste dopaminkick, mens algoritmer overtar stadig mer av tenkningen for oss.

Marquard hevder at AI gjør arbeidet mer lystbetont ved å ta seg av det kjedelige. Men hva om konsekvensene er at vi slutter å bruke hodet? Vi kan risikere å ikke bare miste jobbene, men også det intellektuelle grunnlaget for å skape nye. Den dagen maskinene svikter – eller rett og slett gjør oss overflødige – står vi dårlig rustet til å ta tilbake kontrollen.

Digitalt utenforskap: En realitet, ikke et unntak

Marquards løsning er enkel: Omfavn teknologien. Men det forutsetter at alle faktisk har evne og mulighet til det. Regjeringen anslår at rundt én million nordmenn mangler grunnleggende digitale ferdigheter. For disse fremstår AI ikke som en assistent, men som en trussel. Hvordan skal man bruke AI på jobb hvis man ikke mestrer grunnleggende digitale verktøy?

Selv blant de som er i jobb, innrømmer over 60 prosent at de trenger opplæring for å bruke AI effektivt. Gapet mellom teknologiens tempo og kompetansehevingen er stort – og økende. Uten massiv satsing på opplæring og inkludering risikerer vi et todelt arbeidsmarked: de som henger med, og de som faller av.

Shopify: Et tegn på hva som kommer

AI er ikke lenger bare et verktøy. I noen selskaper er det blitt førstevalget. Shopify er et godt eksempel: Før ansatte får lov til å ansette en ny medarbeider eller øke budsjettet, må de bevise at AI ikke kan gjøre jobben. Deres strategi – “AI først, mennesker hvis nødvendig” – signaliserer et paradigmeskifte. Det er ikke lenger gitt at mennesker er førsteprioritet.

Shopifys strategi er kanskje ekstrem i dag, men ikke unik. Når én aktør kutter kostnader og øker effektiviteten ved å erstatte mennesker med maskiner, vil konkurrentene følge etter. Resultatet vil bli et arbeidsmarked der mennesker må rettferdiggjøre sin egen eksistens – ikke motsatt. Et arbeidsmarked der ansatte blir “fyllstoff” og kun brukt hvis AI ikke strekker til, vil neppe skape trivselen og kreativiteten teknologiselskapene lover oss.

AI som frigjører eller fortrenger?

AI kan utvilsomt bidra til et bedre arbeidsliv. Noen forskere peker på at dersom vi klarer å omfordele gevinstene, kan vi få kortere arbeidstid og økt velferd. Men det forutsetter politisk vilje. Per i dag konsentreres gevinstene hos teknologiselskaper og kapitaleiere, ikke blant dem som får jobber automatisert bort.

Vi må derfor nyansere bildet av AI som en automatisk frigjører. For mange betyr AI ikke frihet, men økt stress, press og utrygghet. Vi står midt i et skifte der teknologien tar over flere oppgaver, samtidig som vi blir dårligere rustet – både mentalt og kompetansemessig – til å fylle de rollene som blir igjen.

Å ignorere teknologien er dog ikke et alternativ. Men vi må slutte å svelge det glansbildet som teknologiselskapene selger oss. Moravecs paradoks bør minne oss om at menneske og maskin ikke nødvendigvis vil samarbeide, men erstatte oss. Skal vi unngå det, må vi styrke og bruke våre unikt menneskelige evner, som kreativitet, empati og kritisk tenkning, og sørge for at vi bruker teknologien på våre premisser. Ikke motsatt.