MER SPILL: Sony nyter godt av at folk har måttet være mer hjemme i år. (Arkivfoto: Medietilsynet)

Dataspillavhengighet er nå en offisiell diagnose

Er du i faresonen? Ifølge WHO er forutsetninger for diagnosen at spilleren mister kontroll og prioriterer spillingen fremfor andre ting over tid, og fortsetter å spille selv om det får negative konsekvenser.

Publisert Sist oppdatert

Verdens helseorganisasjon (WHO) har nå bestemt at dataspillavhengighet er en offisiell diagnose.

– WHOs beslutning kan gi problemspillere et bedre behandlingstilbud. Men vi må passe oss for å stigmatisere barn og unge som har dataspill som fritidsaktivitet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Hun mener at en offisiell diagnose kan gjøre det lettere for spesialisthelsetjenesten å prioritere nye og bedre hjelpetiltak og kompetanseheving blant fagfolk.

– På den måten er det større sjanse for å fange opp spillere som får alvorlige problemer som går over i avhengighet, sier hun i en pressemelding fra Medietilsynet.

Ikke nødvendigvis avhengige

Tall fra Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse 2018 viser at 63 prosent av jentene og 96 prosent av guttene i alderen 9-18 spiller dataspill. Dataspill er med andre ord en fritidsaktivitet svært mange barn og unge holder på med i løpet av oppveksten.

Vesland mener derfor at diagnosen må brukes med forsiktighet. Selv om noen barn og unge spiller mye dataspill i perioder, betyr ikke det at de er avhengige. 

– I mange tilfeller der barn og unge spiller så mye at det går ut over dagliglivet, viser det seg å være andre årsaker som ligger bak. Spillingen blir et symptom på at noe er galt. Ofte kan disse periodene være begrenset til en fase i livet, og for mange går det over uten at problemene er av en slik art at det er snakk om avhengighet, sier Velsand.

Over tid

Diagnosen blir tatt i bruk fra 1. januar 2022. For å få diagnosen som dataspillavhengig må man over en periode på over 12 måneder hatt manglende kontroll over spillingen med hensyn til frekvens. Man må ha prioritert spillingen over andre normale aktiviteter, og spillingen må ha hatt konsekvenser for dagliglivet. 

– En offisiell diagnose kan gjøre det lettere for spesialisthelsetjenesten å prioritere nye og bedre hjelpetiltak og kompetanseheving blant fagfolk. På den måten er det større sjanse for å fange opp spillere som får alvorlige problemer som går over i avhengighet, sier Velsand.