Huawei to hell

Ved publisering er Huawei fremdeles persona non grata hos Amerikanske selskaper eller internasjonale selskaper med store kontrakter til amerikanske kunder. Det mest håndfaste beviset er så langt telefonene; Google har trukket seg fra samarbeidet og vil om kort tid ikke lenger oppdatere Huawei-håndsettene. ARM har gjort det samme og Huawei sitter dermed fast i en skjærsild der de ikke lenger kan benytte seg av nye ARM-prosessorer, noe som effektivt umuliggjør fremtidige flaggskip.

Der bruddet i avtalene med Google og Intel gjorde vondt, gjorde bruddet med Broadcom og ARM enda vondere. Selskapet bruker Broadcoms teknologi i sine svitsjer, en viktig del av nettverkene Huawei installerer i en rekke land, Norge inkludert. Huawei leder for tiden an i 5G-utbyggingen, og flere land har allerede sagt de vil la selskapet fortsette utrullingen. Det at selskapet mister ARM vil kanskje føre til en akselerert utvikling på Risc-V-arkitekturen, som per dags dato skal kunne ta opp kampen med blant andre ARM om en del år.

Handelskriger, og det er virkelig handelskrigen som ligger til grunne for den amerikanske blokaden, ender sjeldent med et løft i internasjonal økonomi. I dette scenarioet kan det ende med en større avgrunn mellom Kina og resten av verden, og det kommer ingen til å tjene på i det lange løp. Sikkerhetsbekymringene rundt Huawei er kanskje reelle, men valget om å straffe et enkelt selskap har fått flere til å reagere.

Om Huawei virkelig er så tett knyttet til den kinesiske staten, som så mange har brukt som begrunnelse til utestengingen, bør det heller ikke komme som en overraskelse at Kina reagerer ved å utestenge amerikanske selskaper. Det skjer allerede med Facebook og Google, og det er ingen hemmelighet at landets anstrengte forhold til Apple nå bobler opp til overflaten. Kina har vist seg villige og gode til å beskytte egne selskaper ved å tvinge ut konkurrenter fra USA, og det kan bli enden på Huawei-sagaen. Da hjelper det lite at Huawei-sjef Ren Zhengfei sier han vil protestere om landet kaster ut Apple.

En slik slutt vil også bety at Kina fjerner et enormt marked for amerikanske selskaper, sterkere proteksjonisme og mindre internasjonalt samarbeid. Det betyr også at Huaweis ressurser vil sette søkelyset på utrullingen av 5G i Kina, som igjen vil sette Kina et hakk foran vestlige land som tar del i embargoen. Det er i det hele tatt lite som tyder på at straffen som påføres Huawei vil ramme andre enn dets leverandører og om mulig sluttkunder.

Det er heller ikke gitt at embargoen kommer til å vare; ZTE møtte på lignende problemer og anklager for ett år siden og løste dette ved å innfinne seg samtlige krav fra den amerikanske regjeringen, deriblant full utskifting av ledelse og tettere oppfølging fra amerikanerne under produksjonsprosessen. Huawei er langt fra alene om å være et kinesisk teknologi-selskap i kraftig vekst med vesten som kunde, derfor virker dette mer som et varselskudd i handelskrigen enn en reell reaksjon på et sikkerhetsspørsmål.

Samtlige fakta er enda ikke på bordet, men den foreløpige eneste positive kommentaren jeg har hørt i denne sagaen kom fra en Økonomi-professor med sans for historie. Han setter pris på å oppleve det han beskriver som fortidens dumheter i en moderne tid. Vi kan se tilbake på handelskriger som blant annet førte til at USA mistet kontrollen på oljemarkedet og bilmarkedet og tro at det ikke kunne gjenta seg i en verden der internasjonalt samarbeid virker å ha tatt grep.

Men historier kan gjenta seg, og denne historien er langt fra ferdig.