OFFENTLIG HJELP:  – Det viktigste er at offentlig sektor ikke stopper opp arbeidet med it-prosjekter, sier Fredrik Syversen som er direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT-Norge.
Foto: IKT-Norge
OFFENTLIG HJELP:  – Det viktigste er at offentlig sektor ikke stopper opp arbeidet med it-prosjekter, sier Fredrik Syversen som er direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT-Norge. Foto: IKT-Norge

It-bransjen ber det offentlige bidra med å fortsette prosjekter

IKT-Norge har sammen med 14 it-bedrifter sendt brev til næringsminister Iselin Nybø om koronakrisen.

Publisert Sist oppdatert

I brevet heter det: «Skal Norge komme seg gjennom koronakrisen best mulig, må offentlig sektor fortsette sitt engasjement og sine prosjekter, og sette i gang nye effektiviseringsprosjekter sammen med IKT-næringen. Vi ber om at det sendes politiske signaler til offentlig sektor om dette».

Videre argumenterer IKT-Norge med at it-bransjen er sentral for å holde hjulene i gang i samfunnet, spesielt nå hvor over halve Norge jobber hjemmefra. De viser til at det er nettopp it-løsninger som skal bidra til at næringsliv og offentlig sektor fungerer som de skal fremover.

Myndighetene blir oppfordret til å sørge for at offentlig sektor går foran for å opprettholde aktiviteten i it-bransjen gjennom å opprettholde drift og starte nye prosjekter. Og ikke kansellere pågående prosjekter og jobber videre med de leverandørene de allerede har valgt.

Holde hjulene i gang

– Det viktigste er at offentlig sektor ikke stopper opp arbeidet med it-prosjekter. Det vil virkelig gå hardt ut over særlig konsulentbedriftene, sier Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT-Norge.

Han mener videre at det haster med å få avklart eventuelle krisepakker fra det offentlige, og at bedrifter i stor grad søker til bankene for kriselån og annen bistand.

I brevet til næringsministeren oppfordrer de også Regjeringen til å bidra med midler til prosjekter i offentlig sektor hvor finansieringen så langt ikke er på plass. Dette vil avhjelpe situasjonen for konsulentvirksomhetene, samtidig som det vil bidra til digitaliseringen av offentlige tjenester for innbyggerne.

Regjeringen blir også oppfordret til å gjøre tiltak for å heve teknologikompetansen blant de hundretusenvis som er permitterte gjennom kurs og digital opplæring. Dette for å bidra til den nødvendige omstillingen vi uansett står overfor og gjøre folk bedre rustet for en arbeidshverdag som vil medføre at vi vil jobbe enda tettere med teknologi.

I tillegg til IKT-Norge er brevet undertegnet av ledere for it-bedriftene Atea, Bekk, Bouvet, CapGemini Norge, CGI, Global Connect, IBM, Itera, North Alliance / Making Waves, Oracle, Sopra Steria, TietoEvry, Visolit og Webstep.

Ser til Danmark

I en pressemelding fra det danske Finansministeriet har nasjonalforsamlingen vedtatt en omfattende tiltakspakke for danske bedrifter.

IKT-Norge går igjennom de danske tiltakene for å se om det kan være noe i dem som kanskje burde vurderes i Norge. I det danske vedtaket heter det blant annet:

«Trepartsaftalen om lønkompensation gav en øget sikkerhed om medarbejdernes jobs, og virksomhederne fik en væsentlig støtte til deres lønomkostninger. Regeringen og Folketingets partier er nu også enige om, at dække nogle af de faste omkostninger, som virksomhederne ikke længere har indtjening til at dække.

Virksomheder på tværs af brancher kan få kompensation for udgifter til for eksempel husleje og uopsigelige kontrakter (for eksempel leasingkontrakter), hvis de har et omsætningstab på mindst 40 procent. Kompensationen udgør mellem 25 og 80 procent, afhængig af størrelsen på omsætningsnedgangen.

Der kan ikke ansøges om kompensation, hvis de faste udgifter udgør mindre end 25.000 kr. i perioden. Der kan maksimalt opnås kompensation for 60 mio. kr. pr. virksomhed i perioden».