FRUSTRERENDE: LivFreihow, direktør for politikk i Ikt-Norge, tror mange er frustrerte over å ha blitt beordret til passivitet under korona-krisen. Hun mener derfor det er viktig å erstatte permitteringspenger med lønnstilskudd. I tillegg sier hun det er viktig å se fremover, og krever derfor at regjeringen gir midler til å styrke lærernes digitale kompetanse. (Foto: Veslemy Vraskar)

Dette er Ikt-Norges krav til revidert nasjonalbudsjett

Krever lønnskompensasjon og større satsing på lærernes digitale kompetanse.

Publisert Sist oppdatert

Neste uke legger regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020. 

Ikt-Norge har store forventninger til det reviderte budsjettet, og mener utfordringen nå er å sikre at Norge kommer helskinnet ut av koronakrisen. Ikt-næringens interesseorgan har derfor satt opp en liste med syv punkter som de mener må prioriteres.

Ikt-Norge mener at regjeringen må:

  • Erstatte permitteringspenger med lønnstilskudd
  • Gi krisehjelp til digitalisering av kommuner
  • Sikre robust infrastruktur, over hele landet
  • Styrke digital læring i norsk skole
  • Øke antallet ikt-studieplasser
  • Gi insentiver og midler til digital etter- og videreutdanning
  • Opsjonsordning for vekst og skalering

Lønnstilskudd

– Dette er et spesielt år, og kravene ser annerledes ut enn de ville gjort for åtte uker siden, sier Liv Freihow, direktør for politikk i Ikt-Norge, til Computerworld. 

Øverst på Ikt-Norges liste finner man kravet om å erstatte permitteringer med lønnstilskudd.

– Det er mange ansatte som er frustrerte over å ha blitt beordret til passivitet, mens bedriftene er sendt i krise, sier hun.

Næringslivet har ett ønske: å opprettholde drift og beholde ansatte. De ansatte har tilsvarende ønske: å beholde arbeidet og være produktive, skriver de i en nyhetsmelding.

Forslaget er derfor lønnskompensasjon. Ved lønnskompensasjon vil bedriftene få støtte til å dekke kostnader til sine arbeidstakere, og pengeutbetalingene vil da gå via bedriften, i stedet for direkte til den permitterte arbeidstakeren.

Blitt hørt

– Vi må se fremover også. Vi må prise oss lykkelige over at situasjonen vi befinner oss i nå, ikke skjedde for fem år siden. Digital læring og digitale ressurser har gitt oss muligheten til å jobbe digitalt hjemmefra, sier Freihow, og sier videre at det nå er viktig å sørge for en systematisk satsing på lærernes digitale pedagogiske kompetanse.

I Ikt-Norges syv krav til regjeringen, er hele tre punkter viet til skole og utdanning. Interesseorganisasjonen jubler over at regjeringen allerede har meldt om at de øker antallet studieplasser. Med løftet på 1472 plasser til matematikk, naturvitenskap og teknologi er regjeringen i alle fall et stykke på vei til å realisere Ikt-Norges forventninger om en økning på 5000 ikt-studieplasser i inneværende stortingsperiode.

Det er også blitt kjent at kunnskapsminister Guri Melby, allerede før budsjettdagen, har varlset at det vil bli bevilget 140 millioner ekstra til å styrke hjemmeundervisningen.

Ikt-Norge sier de er glade for å ha blitt hørt på dette, og mener tiltaket viser at regjeringen ser verdien av den digitale læringsdugnaden som leverandørene har bidratt til i koronakrisen. 

Ikt-Norge skriver i meldingen at tiden Norge nå er inne i har gitt oss mulighet til å hente ut verdiene av tilgjengelig teknologi og digitale ressurser. Samtidig har det vist et enda tydeligere bilde av de utfordringene utdanningssektoren står overfor ved å ta i bruk digitale læremidler. 

Hjemmeskolesituasjonen eksemplifiserer tydelig at digital læring, kompetanse og infrastruktur må satses på parallellt,heter det i meldingen. Ikt-Norge mener derfor det er behov for et mangfold av digitale læremidler i alle fag og på alle nivåer, en systematisk satsing på lærernes digitale pedagogiske kompetanse, og tilstrekkelig infrastruktur og digitale læremidler til alle elever.

I tillegg krever interesseorganisasjonen at regjeringen må gi intensiver og midler til digital etter- og videreutdanning.

Bredbånd, digitale kommuner og opsjonsordninger

Ikt-Norge krever også at støtten til robust utbygging av bredbånd i Norge må fortsette, og at tilskudd må forvaltes på regionalt nivå for å sikre at gode lokale utbyggingsinitiativer kan gjennomføres.

De krever også krisehjelp til digitalisering av kommuner, ved at det settes av midler til medfinansiering av kommunale ikt-prosjekter, og ikke bare statlige. Overgang til skybaserte løsninger vil være et slikt digitaliseringsprosjekt.

Medfinansieringsordningen er et viktig virkemiddel for å realisere regjeringens og KS sin Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, skriver Ikt-Norge.

Ikt-Norge anbefaler også at opsjonsordningen for norske oppstarts- og vekstselskaper forbedres, slik at det blir enklere å tilby ansatte aksjer i egen bedrift.

Teknologiske løsninger er i alle sektorer, og fordi teknologinæringen er sektorovergripende bidrar den til å styrke konkurransekraften i alle bransjer, skriver Ikt-Norge.