-- Ingen flytter til Bergen på grunn av Linux

-- Det er han eller hun som står ansvarlig og innehar den faglige kompetansen. At kommunestyrer begynner å diskutere lisenser som kanskje er 5 prosent av it-budsjettet kan, med all respekt, føre til suboptimale beslutninger fra it-avdelingen for å slippe diskusjoner, sa Birger Steen.

Kanskje er det politikernes iver etter å spare noen kroner som gjør at Linux er blitt så populært i offentlig sektor, både i Norge og resten av Europa. For selv om Linux også begynner å få fotfeste i privat sektor, er det utdannings- og offentlige institusjoner som har vært pådrivere i utviklingen.

Politikere tok grep

I 2001 var det da også politikerne i Bergen Kommune som åpnet en mulighet for Linux. De besluttet at ved neste korsvei skulle man utrede alternativer til Microsoft. Og det enstemmig. Ole-Bjørn Tuftedal som er teknisk direktør i Bergen Kommune sier det er mange gode politiske grunner til å ta denne type avgjørelser.

-- Men det offentlige forvalter informasjonen på vegne av samfunnet og da skal det være åpenhet. Vi må vite mest mulig om systemene hvor informasjonen blir lagret og behandlet. Finnes det bakdører? Lekker informasjonen ut? Hvilke garantier har man for at informasjon kan leses i fremtiden? Dette er legitime grunner til at poltikerne kan være med i debatten, sier Tuftedal som likevel understreker at deres satsing på Linux ble tatt på et kommersielt grunnlag.

Michael Naunheim som er markedsdirektør for Novell i EMEA sier han tror det er i første omgang er kostnadspresset som gjør at offentlige virksomheter har ledet an i Linux-satsingen.

-- Men jeg tror også at det kommuner, skoler og forvaltning er vant til å dele infomasjon gjennom samarbeid. Dermed blir åpen kildekode et alternativ, sier han.

Krever ressurser

Tuftedal deler denne oppfatningen.

-- Kommuner lever sjelden i konkurranse med hverandre. Ingen flytter til Bergen på grunn av Linux, for å si det slik. Derfor er ikke det offentlige redd for å dele erfaringer med andre. Men økonomien er vesentlig. De fleste kommuner opplever at man må bruke mindre midler samtidig som oppgavene og ansvaret blir større. Derfor er det viktig å få ned it-kostnadene, sier den tekniske direktøren.

-- Men å spare penger er vel like aktuelt i det private næringslivet?

-- Før sa man at ingen ble sparket for å velge IBM, slik er det vel også med Microsoft i dag. Men i det offentlige finner man også relativt høy kompetanse på Unix. Veldig mye av den kompetansen er overførbar til Linux , sier Tuftedal.

Ikke gratis

Ole-Bjørn Tuftedal sier at Linux reduserer en del grunnkostnader, men vil ikke bli kalt Linux-entusiast. Linux krever en del ressurser i overgangsperiode hvor de nye systemene implenteres og læres å kjenne, og det offentlige kan ha en fordel fordi de ofte har ressursene som kreves for dette internt, påpeker Bergen kommunes tekniske direktør.

Da de satte i gang Linux-prosjektet i Bergen Kommune hadde Tuftedal aldri tidligere sett systemet "i live". Hans kompetanse lå den gangen tyngst på Unix.

-- Før vi utredet Linux hadde jeg det samme synet som andre og mente at det ikke var et seriøst alternativ. Utover 2001 og 2002 så jeg det annerledes. Linux er blitt et godt alternativ.