OPPDATERES: – Omstillingstempen skal kontinuerlig utvikles med ny kunnskap og indikatorer, sier næringsminister Jan Christian Vestre. (Foto: Skjermdump av webcast)
OPPDATERES: – Omstillingstempen skal kontinuerlig utvikles med ny kunnskap og indikatorer, sier næringsminister Jan Christian Vestre. (Foto: Skjermdump av webcast)

Vil måle omstillingsevne i næringslivet

Næringsminister Jan Christian Vestre mener det er viktig å ha et øre til hvordan evnen til omstilling egentlig er, og lanserer en nettside som Næringsdepartementet mener skal vise nettopp dette.

Omstillingstempen har departementet til statsråd Jan Christian Vestre kalt nettsiden som skal vise evnen til omstilling i norsk næringsliv.

– Et formål med Omstillingstempen er å bidra med kunnskap inn i debatten om hvor godt rustet næringslivet er til å takle endringer, skriver Næringsdepartementet i en pressemelding.

Vestre selv var i Klimahuset i Botanisk hage i Oslo 1. desember for å presentere nettsiden. Stedet er neppe tilfeldig valgt.

Miljøomstilling

I pressemeldingen skrive departementet nemlig:

– Norge og verden skal gjennomføre en historisk omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette vil påvirke alle samfunnsområder.

Selv påpeker Vestre at det derfor er et poeng å følge med på godt rustet næringslivet egentlig er til å takle store endringer.

– Dette er spørsmål jeg mener må høyere på dagsorden. Derfor lanserer regjeringen i dag Omstillingstempen som skal bidra til bedre innsikt og forhåpentligvis en god samtale om hvordan vi som land skal løse utfordringene og gripe mulighetene som ligger foran oss, sier næringsminister Vestre.

– Målet mitt har vært å lage et verktøy som bidrar med innsikt, kunnskap og engasjement. Jeg ønsker å heve blikket over de partipolitiske og ideologiske skillelinjene og skape en opplyst samtale der næringsliv, institusjoner og ulike profesjoner kan delta. Omstillingstempen skal kontinuerlig utvikles med ny kunnskap og indikatorer og jeg ønsker alle innspill hjertelig velkommen, legger han til.

Interaktiv

Siden ved navn «Omstillingstempen» er med andre ord interaktiv nettside, som skal gi oversikt over utvalgte indikatorer som er relevante for å måle Norges omstillingsbehov, omstillingsevne og faktiske omstilling.

Nettsiden inkluderer i dag 19 indikatorer. Disse er fordelt på seks tema: Klima og miljø, arbeidsmarked, handel og konkurranseevne, bedriftsdynamikk, forskning og kompetanse, og kapital og investeringer.

Omstillingstempen samler de mest relevante, offentlig tilgjengelige dataene, i tillegg til spesifikke data bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet. Tallene og grafene som presenteres i indikatorene vil oppdateres fortløpende.

Noen utvalgte hovedfunn så langt:

Klima og miljø: 5,2 % nedgang i norske klimagassutslipp fra 1990 til 2021 – Det må kuttes utslipp tilsvarende ti ganger så mye for å nå det norske klimamålet til FN om minst 55 % reduksjon innen 2030.

Arbeidsmarked: 9,7 % av unge er verken i jobb eller utdanning – Når unge over tid verken deltar i utdanning, arbeidslivet eller i opplæring, medfører det et tap både for den enkelte og for verdiskapingen i samfunnet.

Handel og konkurranseevne: 23 % vekst i eksporten fra Fastlands-Norge siden 2010 – Tilgang til markeder i utlandet er avgjørende for mange norske næringer og selskaper. Å konkurrere i internasjonale markeder tvinger norske bedrifter til å produsere mer effektivt.

Forskning og kompetanse: 0,8 % av BNP brukte næringslivet på forskning og utvikling i 2022 – Regjeringen vil videreføre treprosentmålet i forskningspolitikken og legge frem en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030, heter det i Hurdalsplattformen.

Bedriftsdynamikk: 16 % av alle foretak i Norge i 2020, var nyetableringer (etablert samme år) – Fornyelse gjennom etablering av nye bedrifter og avvikling av mindre lønnsomme bedrifter er avgjørende for vekst og verdiskaping.

Kapital og investeringer: 3 ganger større investeringer i oljeutvinning enn i fastlandsnæringer – Det investeres fortsatt 3 ganger mer i utvinning og rørtransport (176 mrd. kroner) enn i industrien (58 mrd. kroner).