Skal samle all lagringen
Lagringen på Universitetet i Oslo har vært prekær lenge. Nå anskaffer USIT 7 PB, fordelt på disk og magnetbånd.
Siste uke i desember var det kontraktsundertegnelse. Hitachi Data Systems vant anbudet med en kombinert løsning basert på 3,4 PB i lagringssystemet HUS/VM og et magnetbåndarkiv på 3,6 TB fra Spectralogic.
- Universitetet i Oslos lagring har vært prekær lenge. Derfor begynte vi for to år siden å kartlegge teknologi og brukerbehov, sier Hans Eide, gruppeleder for vitenskapelig databehandling ved Universitetet i Oslo.
Verdien på kontrakten er 40 millioner kroner. Universitetet betaler rundt 25 millioner etter en intens konkurranse om leveransen hvor det endelige valget ble avgjort på en kombinasjon av funksjonalitet og pris.
Jobben begynner
De første kabinettene med lagringssystemet rulles inn i begynnelsen av januar.
- Vi ser at det er nå jobben begynner, sier Rune Sund, administrerende direktør i Hitachi Data Systems.
Grunnen er at Universitetet i Oslo ser på denne lagringsinvesteringen som begynnelsen på et omfattende lagringssystem for de neste ti årene. Hitachi Data Systems er i førersetet de nærmeste årene, men universitetet kan når som helst ombestemme seg og sende ut en ny forespørsel.
Alle behovene
- Det nye anlegget skal møte alle lagringsbehovene til Universitetet i Oslo, fra epost og web-dokumenter til resultatene fra mindre prosjekter og store komplekse, internasjonale prosjekter, sier Lars Oftedal, it-direktør i USIT, Universitetets senter for informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo.
Offisiell overtagelse er først første mars etter en nøye uttesting. Deretter overføres data fra de mange lagringssystemene universitetet benytter i dag.
Ut forsvinner lagringssystemer fra Dell, EMC, Hewlett-Packard, Netapp, Nexsan og Sun, totalt rundt 2 PB.
Bedre på forskning
- Det nye anlegget skal hjelpe Universitetet i Oslo bli bedre på forskning og utdanning, påpeker Lars Oftedal.
- Det er et enormt behov for forskning på data med sensitiv karakter, fortsetter Hans Eide.
Forskningsdataene er arkivert i Norstore som også vil dekke dataene fra den europeiske atomforskningsinstitusjonen Cern. Norges forpliktelser overfor Cern vil være på 1 PB i løpet av sommeren 2013. Andre betydelige data som skal arkiveres i Norstore er geofysikk, høyenergifysikk, klimadata og forskningsdata for livsvitenskap. Sistnevnte omfatter eksempelvis forskning på sekvensiering av laks og torskegenomer.
Norstore er det nasjonale prosjektet for lagring av forskningsdata og drives i samarbeid med NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.
- Det er synliggjort et behov på fem til seks petabyte de nærmeste årene, forklarer Hans Eide.
Strøm viktig
Driftskostnadene er en stor del av totalkostnadene. Strøm er en viktig komponent. Derfor velges det avanserte magnetbåndbiblioteket Spectralogic med magnetbåndstasjoner og magnetbånd fra IBM. Båndet er kontinuerlig blitt videreutviklet og har nå en kapasitet på 4 TB.
Spectralogics fortrinn er effektiv utnyttelse av plass i magnetbåndbiblioteket. Det gjør Spectralogics bibliotek bedre med hensyn til bruk av gulvareal enn konkurrentenes.
- Vi kan få tilgang til de arkiverte dataene på magnetbåndet i løpet av 30 sekunder, fremhever Kjetil Kirkebø, gruppeleder for systemdrift ved Usit.