Norges geniale it-arkitekt
Per H. Bjørge, sjefsarkitekt bak Norsk Datas maskiner, tapte kampen mot kreften 29. mai.
Vi trenger flere som Per Bjørge. Vi må lære oss å sette pris på deres kompetanse, gi dem muligheter til å blomstre, for det er slike mennesker som legger grunnlaget for den videre utviklingen.
Mange vil med glede huske hva Per Bjørge har stått for, hva han har bidratt med av inspirasjon og kunnskap, han var på mange måter en forsker hele sitt liv.
Det startet i forsvaret
Det var på FFI (Forsvarets Forskningsinstitutt) det skjedde. Det ble bygget en serie med datamaskiner for forsvarsformål under ledelse av Yngvar Lund. Tre av de ansatte så mulighet for å generalisere og gjøre forsvarsprosjektet til en mulig kommersiell suksess.
Norsk Data
Den syvende juli 1967 ble Norsk Data startet rundt spisebordet til Elisabeth Monrad-Krohn. Da var mesteparten av arbeidet med den første datamaskinen gjort under ledelse av Per Bjørge.
Nord 1 var en sensasjon. Få andre europeiske land kan vise til maken. Teknologien var helt på høyden. Nord 1 hadde nærmest bare Digital Equpment Corporation (DEC) med sine PDP-maskiner som konkurrent.
- Jeg var mye mer ingeniør enn organisasjonsmann. Jeg prøvde meg som teknisk direktør, men det var ikke min sterke side, sa Per Bjørge til Computerworld på 20-årssamlingen for stiftelsen av Norsk Data.
For Per Bjørge var sterk faglig. Han stilte alltid spørsmålstegn ved ting. Han var vanskelig å argumentere mot. Han var den mest respekterte medarbeideren i Norsk Data de ti årene han var med.
Men Bjørge var også den som sa klart fra. Det førte til konfrontasjoner som var slitsomme, men nyttige i arbeidet med å gjøre Norsk Data til en industribedrift. Han var innadvendt, men like fullt holdt han ikke spennende utviklingsoppgaver tett til brystet. Unge medarbeidere fikk anledning til å prøve seg.
Største bragd
Per Bjørges største bragd hos Norsk Data er Nord 5. Dette er en maskin som knapt overgås av noe i dag. Den besto av flere datamaskiner satt sammen for å utføre arbeidsoppgaver.
Dagens prosessorarkitekter tenker på lignende måte, dedikerte prosessorkjerner for dedikerte oppgaver. IBMs Cell-prosessor benytter tilsvarende prinsipper som Nord 5.
Styringsmaskinen var i praksis en Nord 1. Beregningsmaskinen var egentlig det som var Nord 5. De hadde forskjellig arkitektur.
Datidens mindre maskiner benyttet 16 bit prosessor. Nord 5s beregningsenhet var på 32 bit. Den kunne derfor gjøre mer avanserte beregninger. Det meteorologiske instituttet i Algerie var første kunde.
Grunnen til denne delingen var at programvaren var tilpasset 16 bit. I tillegg var det betydelige kostnader forbundet med å gå over til en fullstendig 32 bit datamaskin.
Nord 5 la grunnlaget for at Norsk Data kunne fortsette å henge med i racet, først med Nord 50, så Nord 500 for å ende opp med Nord 5900. Da var Per Bjørge for lengst ute av Norsk Data.
Interesse for grafikk
På slutten av syttitallet utviklet Norsk Data Nortext, et setterisystem for aviser i samarbeid med Data Logic (i dag Capgemini) for arbeiderpressen.
Slike problemstillinger opptok også Per Bjørge som dannet selskapet Sim-X.
Også fra dette selskapet brøt Per Bjørge ut for så å slå seg ned i USA hvor han dannet Bettex, oppkalt etter hans kone.
Etter flere år på Amerikas østkyst kom Bjørge tilbake for å jobbe videre med teknologien han tiltro til, vektorgrafikk. Han dannet selskapet Flexim hvor kartteknologi var vesentlig.
Både Telia og Telenors Gule Sider var tidlig kunder. Siden slo Flexim seg sammen med Infowiz som var dannet av Blom og Telenor for deretter å bli overtatt av Ugland IT Group.