Mer penger til Forsvaret og kommunene – økte skatter for næringslivet

Det foreslåtte statsbudsjettet legger opp til at CO2-avgiften økes med 21 prosent, og en gradvis opptrapping til 2.000 kroner i 2030. Med virkning fra og med i dag økes utbytteskatten. I tillegg kommer den velkjente utvidelsen av grunnrenteskatten til å gjelde også havbruk og vindkraft, og en økning i formuesskatten med 2,4 milliarder kroner i året.

Økningen i grunnrenteskatten ventes å være det mest virkningsfulle: finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) anslår at den vil øke statens inntekter med 33 milliarder kroner.

– Hvis vi skulle tatt inn dette på en annen måte, måtte hver person over 16 år betalt 7.000 kroner mer i skatt, sa Vedum i sin finanstale til Stortinget.

Det blir en ekstra arbeidsgiveravgift for ansatte som har over 750.000 kroner i lønn.

NHO anslår den samlede økningen i skatteregningen for bedriftene til 47 milliarder kroner.

Mindre kutt i oljepengebruken

Forslaget kutter i oljepengebruken med 18,3 milliarder kroner. Det er et mindre kutt enn i fjor, noe økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøgskole ikke er imponert over.

– Ja, de strammer inn, som de har sagt. De spiller på lag med Norges Bank sånn at de slipper å ta alt på renteøkning. Men det er mindre enn det Norges Bank nok hadde sett for seg og ønsket, sier han.

Mindre skatt på lønn

Samtidig legger forslaget opp til et kutt i inntektsskatten for de fleste lønnsmottakere. 4,5 milliarder kroner settes av til lettelser i skatten for de som tjener under 750.000 kroner. Vedum anslår at det betyr 7.800 kroner mindre i skatt i 2023 for en familie med to inntekter på 550.000.

Avgiften på anleggsdiesel kuttes med 80 prosent, mens veibruksavgiften også senkes så det blir et fall i samlede avgifter på drivstoff.

Strømstøtten tar et jafs også av 2023-budsjettet: 44,7 milliarder kroner blir foreslått satt av til å videreføre den. Enslige forsørgere med lav inntekt får 11.500 kroner i økt barnetrygd. I tillegg komme regjeringens varslede ferjepriskutt.

Utgiftsøkninger og -kutt

Selv om budsjettet på forhånd var varslet å være stramt, øker statens utgifter kraftig. Blant de som får mer er Forsvaret, som får økt sin budsjettpost med 10 prosent – til 75,8 milliarder kroner. Kommunene skal få 2,6 milliarder kroner i frie inntekter for å dekke utgifter fra blant annet flyktninger fra Ukraina. Grønne omstillingsprosjekter får 1,5 milliarder kroner ekstra.

Noen kutt i utgiftene blir det likevel. Blant annet kuttes opptjeningsperioden på dagpenger fra tre til ett år, som betyr et kutt på 200 millioner kroner. Det innføres moms på elbiler som koster over 500.000 kroner. Oslofjordtunnelen og en rekke andre store veiprosjekter må settes på vent på grunn av kutt i dette budsjettet, mens arbeidet med Ringeriksbanen og ny E16 flyttes tilbake til henholdsvis Bane Nor og Nye veier.

Som varslet blir bistandsbudsjettet kuttet, med 2,4 prosent. Neste års bistandsbudsjett lander dermed på 0,75 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).