TWITTER-KONGEN: Twitter ble mediet som mer enn noe bygget opp Donald Trump som en politisk aktør. Etter mer enn 50.000 innlegg, fikk Twitter nok og kastet presidenten ut. (Foto: Pixabay)

Twitter-kongen som falt – slik var Trumps kontroversielle talerstol

Etter mer enn 50.000 innlegg, fikk Twitter nok.

Publisert Sist oppdatert

Ved hjelp av Twitter gikk Donald Trump fra å være en realitystjerne til å bli en aktør det politiske USA var nødt til å ta på alvor, og seinere en av landets mest omstridte presidenter. Fredag var det slutt. Nesten tolv år etter at Trump tok Twitter i bruk for første gang ble han utestengt permanent.

Meldingene under og etter det voldelige opprøret og kongresstormingen fikk Twitter til å si at nok var nok. Twitter forsvarer utestengelsen med at det er fare for at presidenten oppildner til mer vold.

Trumps første Twitter-melding kom 4. mai 2009, i en helt annen tid. Da var Trump fortsatt en populær kjendis i underholdningens USA, og Twitter-meldingen var en promotering av at Trump skulle gjeste talkshowet til David Letterman.

Det første året tvitret Trump i gjennomsnitt 0,2 ganger om dagen. Det tok seg kraftig opp år for år, i takt med at han bygget opp en stadig større base av lojale følgere. Fra juli 2020 til han ble kastet ut tvitret Trump 34,8 ganger om dagen.

Politikeren Trump blir født

Trump forsto bedre enn de fleste andre hvilken kraft som lå i Twitter, og utnyttet det. I starten virket kontoen hans uskyldig nok, en kjendis som markedsførte seg selv og sine venner til millioner av følgere. Trump kom allerede da med harde utfall mot sine kjendisfiender, Rosie O'Donnell ble kalt både frekk og dum, mens smårasistiske drypp røpet hva som var i vente.

Trump fikk stort gjennomslag for sine Twitter-konspirasjoner om at Barack Obama egentlig ikke var født i USA, men i Kenya. I kjølvannet av Tea Party-bevegelsen fant Trump med disse konspirasjonene en stor gruppe misfornøyde amerikanere, som mer enn noe hatet Obama.

– Made in America? @BarackObama hevder at fullversjonen av fødselsattesten hans er irrelevant for retten, skrev Trump 24. april 2012 og linket til en sak på WorldNetDaily, en nettside som er kjent for å spre konspirasjonsteorier.

– En ekstremt pålitelig kilde har ringt mitt kontor og fortalt meg at @BarackObamas fødselsattest er falskt, skrev han 6. august det året.

Disse påstandene er som mange andre fra Trumps Twitter-konto blitt tilbakevist.

Fake news

Trump var på sitt mest aktive i halvåret før han ble presidentkandidat, med et snitt på 22,3 meldinger i snitt hver dag første halvdel av 2015. Etter at han ble kandidat, og seinere vant valget, ble det færre meldinger. Ofte kom de sent på kvelden, og ofte inneholdt de sure angrep på pressen.

Få måneder etter at han hadde tatt over Det hvite hus, delte Trump en videomontasje som viste at han kastet en mann i gulvet under en wrestlingkamp. Klippet er ekte og fra tiden da Trump var en artig kjendis, men i videoen han la ut i juli 2017 var CNNs logo klippet inn over ansiktet til mannen som fikk unngjelde.

– #FraudNewsCNN #FNN, skrev Trump til videoen, som ble delt av flere hundre tusen på kort tid.

Min knapp er større enn din

Mens mange av Trumps meldinger spredte frykt for hva de kunne oppildne til, eller førte til raseri mot en president uten sannhetsgehalt, var andre mer komiske. Som da han 31. mai 2017 skapte nyordet «covfefe» i det som trolig var en utilsiktet lommetvitring like over midnatt.

Eller da verdens mektigste mann ble til en unge i sandkassa som hevdet hans atomknapp var større enn den til Kim Jong-un i Nord-Korea.

– Nord-Koreas leder Kim Jong-un har nettopp sagt at hans atomknapp er på pulten hans hele tiden. Vil noen fra hans utarmede og sultende regime vennligst informere ham om at jeg har en atomknapp jeg også, men at min er mye større og mer kraftig enn hans. Min knapp virker! skrev Trump 3. januar 2018.

Trump passet også på å bruke fiffige kallenavn på sine motstandere også på Twitter, og «Sleepy Joe» (brukt i 197 meldinger) og «Croocked Hillary» (364 meldinger) ble gjengangere i omtalen av Joe Biden og Hillary Clinton, to av Trumps erkefiender.

Koronarekord

På tampen av Trumps presidentskap, har Twitter-kongen vært mer aktiv enn noen gang. Siden andre halvdel av 2018 har antallet daglige meldinger økt fra 11,7 til å ligge på godt over 30 i hele 2020.

Som mye annet i 2020 handlet også mange av Trumps Twitter-meldinger om koronaviruset. Det var også det som skulle vise seg å bli presidentens mest populære melding. Da Trump 2. oktober kunngjorde at han og kona Melania Trump hadde testet positivt for korona, trykket nesten 2 millioner på liker-knappen.

Over 50 ganger har Trump kalt koronaviruset for «kinaviruset» på Twitter. Det kombinert med til dels elleville påstander om viruset og hans administrasjons håndtering har fått hard kritikk. Kina-fokuset anklages for å være en videreføring av Trumps rasistiske utfall, mens falske påstander om viruset kan ha ført til at flere amerikanske liv gikk tapt.

– Dødstallene fra kinaviruset er ned 39 %, mens vårt testsystem fortsetter å lede i verden med god margin. Hvorfor melder ikke fake news at dødstallene går ned? Det er bare fordi de er nettopp det, fake news, skrev Trump 6. juli på et tidspunkt der USA allerede hadde registrert over 120.000 dødsfall.

Vold og ytre høyre

De mest kontroversielle Twitter-meldingene til Trump er likevel dem som omhandler rasisme, ytre høyre og det mange mener er oppildning til vold og opprør.

– Hvorfor drar de ikke tilbake og hjelper til å reparere de helt ødelagte og kriminalitetsherjede stedene de kom fra, skrev han på Twitter i juli 2019 om fire unge, flerkulturelle kongresskvinner.

Også etter bilangrepet mot demonstranter som protesterte mot en høyreekstrem samling i Charlottesville skapte presidenten sinne med sine uttalelser om at det var fine folk på begge sider. Da brukte han Twitter i et forsøk på brannslukking.

– Vi må ALLE stå samlet og fordømme alt som hat står for. Det er ingen plass for denne typen vold i Amerika. La oss forenes, skrev Trump etter kommentaren på direkte TV.

Trump fikk imidlertid kritikk for ikke å nevne Charlottesville spesifikt, og for at han ikke kalte det et terrorangrep utført av en hvit nasjonalist. Presidenten var ellers mer enn villig til å rope terror når ikke-hvite sto bak lignende angrep.

Farvel fra sandkassa

Til slutt ble det også faren for at Twitter-meldingene oppildnet til vold som ble Trumps bane. Under og etter kongresstormingen 6. januar i år la Trump ut meldinger der han fortsatt spredte konspirasjonen om at valgseieren stjeles fra ham. Selv ikke brannslukking hjalp denne gang.

Den siste meldingen han la ut kom fredag. Da var Trump tilbake i sandkassa og varslet at han ikke blir å se når Joe Biden tas i ed som USAs neste president.

– Til alle som har spurt, jeg kommer ikke til å delta i innsettelsen på 20. januar, ble Trumps farvel på plattformen som bygget ham opp.

 

(©NTB)snorre.schjonberg@ntb.no