DEBATT:

MÅ SNAKKES OM: Debatten om skjermbruk i skolen tilslører spørsmålet om digitalt utenforskap og kompetansemangel, skriver Hege Svendsen, leder i DND. (Foto: Istock)

Vi kan ikke glemme det digitale utenforskapet

I skyggen av den pågående debatten om skjermbruk i skolen står vi overfor en annen høyst aktuell utfordring som trenger vår umiddelbare oppmerksomhet – den voksende digitale kløften og kompetansemangelen. Vi kan ikke bare snakke om skjermbruk i skolen, vi må også snakke om det digitale utenforskapet, skriver Hege Svendsen i DND.

Publisert

Overdreven skjermbruk blant barn og unge kan ha alvorlige konsekvenser, fra svekket oppmerksomhet til psykiske lidelser utløst av sosiale medier. Det er på høy tid at vi tar tak i disse problemene. Jeg ønsker regjeringens engasjement velkommen, spesielt kunnskapsministerens klare støtte. Men la oss ikke glemme den andre siden av mynten – det digitale utenforskapet og den pågående mangelen på nødvendig kompetanse.

Det er en utbredt antakelse at unge mennesker, bare fordi de mestrer mobiltelefoner og dataspill, automatisk innehar nødvendig digital kompetanse. Dessverre er virkeligheten en annen. Altfor mange unge forlater skolen uten grunnleggende ferdigheter i bruk av datamaskiner, ikke på grunn av mangel på innsats, men på grunn av dårlig utstyr og manglende opplæring. Digitalisering krever ferdigheter som går langt utover enkle dataspill, smarttelefoner og nettbrett. Det er nødvendig at fremtidens arbeidstakere behersker verktøy som Excel, Word og andre programmer som er fundamentale i dagens arbeidsmarked.

Hege Svendsen er leder i Den norske dataforeningen (Foto: Guro Østby)

Samfunnsøkonomisk analyse AS ble i 2021 bedt om å analysere etterspørselen etter og tilbudet av ikt-kompetanse i det norske arbeidslivet, i dag og framover på oppdrag for Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og EL og IT Forbundet. Rapporten understreker det økende behovet for it-kompetanse frem mot 2030. Med et gap på 40.000 ikt-sysselsatte i 2030 står vi overfor en presserende situasjon. Det krever handling.

Vi må aktivt inspirere og motivere unge mennesker til å velge teknologiske utdannelsesløp. Fremtiden er i stadig større grad digital, og denne utviklingen gjelder ikke bare for den private sektoren, men også for det offentlige. Vi står overfor en betydelig utfordring med å håndtere arbeidsoppgaver med færre ansatte. Derfor er det essensielt å ta i bruk ny teknologi, og her spiller grunnleggende datakompetanse en avgjørende rolle blant de ansatte.

Manglende digital kompetanse påvirker ikke bare effektiviteten, men det utfordrer også tilliten til digitaliseringen, spesielt innenfor det offentlige. Samtidig introduseres stadig nye digitale verktøy som kan lette arbeidsbyrden og øke effektiviteten vår. Imidlertid forutsetter dette at vi er i stand til å bruke disse verktøyene, og at det er tilstrekkelig opplæring og støtte tilgjengelig. Dette krever også en aktiv involvering av de ansatte i prosessene.

Med min erfaring som tidligere ordfører har jeg selv sett hvor viktig dette området er, særlig i kommune-Norge. Bommer vi på kompetanse, opplæring og involvering, så blir det vanskelig for kommunene å hente gevinster.

Som leder for Den norske dataforening ser jeg viktigheten av at våre medlemmer deler sin kompetanse og skaper viktige nettverk der utfordringer diskuteres på tvers. Deling av kompetanse er avgjørende for at Norge skal lykkes i den pågående digitaliseringsdugnaden. Dataforeningen er Norge største it-nettverk og våre medlemmer er de som hver dag kjenner utfordringene med digitaliseringen på kroppen. Vi har levert våre høringsinnspill til digitaliseringsstrategien fra Digitaliseringsdepartementet, og kompetanse er tydelig identifisert som en av de største utfordringene i tiden fremover.

Vi må handle nå, ellers risikerer vi å etterlate mange i det digitale mørke.

Menneskers ferdigheter, kunnskap og kompetanse er avgjørende for Norges produktivitet og verdiskaping. Kompetansepolitikk og livslang læring er nødvendige forutsetninger for at Norge skal kunne utnytte mulighetene ny teknologi gir. Det er også behov for en sterkere kobling mellom arbeidslivsrelevans og studier, slik at studieløp bidrar til næringslivets og det offentliges behov for kompetanse. Det bør innføres en etter- og videreutdanningsreform for å sikre Norges omstillingsbehov, samt obligatorisk undervisning i grunnleggende digitale ferdigheter i norske skoler.

Det er på tide å rette oppmerksomheten mot det økende digitale utenforskapet i skyggen av debatten om skjermbruk. Vi må investere i digital opplæring på tvers av aldersgrupper, utdanne fremtidens arbeidstakere, styrke lærernes digitale kompetanse og gi støtte til ansatte i særlig offentlig sektor, for å møte den økende digitaliseringen.

Vi heier på mer papirbøker, men la oss samtidig bygge broer over den digitale kløften og sikre at alle kan delta i den stadig mer digitale fremtiden. Innsatsen må komme fra myndigheter, utdanningsinstitusjoner og samfunnet som helhet. Vi må handle nå, ellers risikerer vi å etterlate mange i det digitale mørke. Sammen kan vi forme en digital framtid som inkluderer alle! Vi i Den norske dataforening står klar til å bidra i dugnaden.