Regjeringens e-helsepolitikk står støtt
Helseministeren svarer Arild Haraldsens kronikk om svakheter i regjeringens e-helsepolitikk.
Den norske helsetjenesten har vært tidlig ute med å ta i bruk digitale løsninger, og både helsepersonell og befolkningen får stadig bedre digitale ferdigheter og tilgang på nye digitale verktøy. Det er likevel mye som gjenstår, og den helt nødvendige digitaliseringen av vår felles helsetjeneste må fortsette. Det er det min jobb som helse- og omsorgsminister å sørge for. Jeg vil riktignok gjøre det på en annen måte enn min forgjenger. Om Arild Haraldsen tenker at det er det samme som å abdisere får stå for hans regning. Regjeringens e-helsepolitikk skal sikre god samhandling mellom de ulike nivåene, sikker utveksling av helsedata, og at fagfolkene har verktøyene de trenger for å gi best mulig helsehjelp. Og vi vil gjøre det på en måte som sikrer at vi får valuta for pengene.
Om Arild Haraldsen tenker at det er det samme som å abdisere får stå for hans regning.
Vi har i dag gode nasjonale e-helseløsninger som viktige bærebjelker i helse- og omsorgstjenesten. Helsenettet, nasjonal kjernejournal, e-resept og helsenorge.no er alle kommet på plass gjennom felles satsinger og samarbeid og bidrar hver dag til god samhandling. Det er investert i en felles legemiddeloversikt, dokumentdeling via kjernejournal, og i en nasjonal løsning for deling av laboratorie- og radiologisvar. Dette er prosjekter som helse- og omsorgssektoren står sammen om å prioritere, og som er akkurat den typen løsninger vi nå vil jobbe for å få i mål slik at de kan gi nytte for helsepersonell og innbyggerne.
Denne regjeringen viser med all tydelighet at vi er opptatt av å samle og gi retning til e-helsefeltet.
For å få en god, samordnet utvikling på e-helsefeltet må vi nemlig utnytte styrken i fellesskapet. Helse- og omsorgstjenestens behov for digitale verktøy må møtes på en god og effektiv måte, og vi er avhengig av å utnytte de samlede ressursene best mulig. Da er det viktig at det er tydelig hvem som gjør hva – hvilke aktører har hvilke roller og hvilket ansvar. Her tar vi grep og legger tydelige føringer. Helsemyndighetene har ansvaret for å legge til rette for en helhetlig e-helseutvikling og samle sektoren om felles mål og prioriteringer. Vi trenger standarder, felles terminologi, og felles løsninger. Vi er helt avhengig av innovasjon og næringsutvikling for å møte fremtidens behov. Vi trenger at regionene og kommunene har selvtillit på det gode arbeidet de allerede gjør. Det er mitt syn at staten skal være en premissgiver som legger til rette for økt samarbeid mellom forskningsmiljøer, helse- og omsorgstjenesten, næringsliv og pasient- og brukerorganisasjoner. Sammen skal vi løfte blikket. Hvilke behov haster det mest å få løst, og hvordan gjør vi det på best mulig måte? Denne regjeringen viser med all tydelighet at vi er opptatt av å samle og gi retning til e-helsefeltet. Men vi trenger et kart som passer med terrenget.
For å lykkes med digitaliseringen må vi tilpasse oss dagens situasjon og ta hensyn til sektorens kapasitet.
For å lykkes med digitaliseringen må vi tilpasse oss dagens situasjon og ta hensyn til sektorens kapasitet. Helse- og omsorgstjenesten vår består av mange aktører og nivåer med ulike systemer. Kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, akademia og næringslivet er alle en del av bildet. Vi trenger et godt samspill mellom alle disse, og som helse- og omsorgsminister vil jeg legge til rette for at det skjer. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan som legges fram til neste år vil jeg gi en samlet fremstilling av e-helseområdet. Flere store, statlige prosjekter er ikke det vi trenger nå. Vi må realisere nytten av investeringene som allerede er gjort på e-helseområdet, bygge videre på de løsningene vi har i dag, og løse de samhandlingsbehovene som haster mest.
