Pandemien endrer skolen for alltid

Inkludert Norge, så har Covid-19 satt hele verden ut av spill. I hvert fall verden som vi kjente den. Dette tvinger frem en såkalt digital adopsjon for at elever og lærere i det hele tatt skal kunne få gått på skolen og gjennomført undervisningen. Som nevnt er fjernundervisningen kanskje det tydeligste eksempelet. Men andre tiltak som for eksempel det å sette opp chatbots for å håndtere pågangen av spørsmål og det å etablere helsetelefoner for å hjelpe elever med å håndtere stress og angst har vært, og er, viktige tiltak.

Men pandemien alene er ikke den eneste drivkraften for endringene vi nå ser. En økende etterspørsel etter fleksibilitet og individuell tilpasset læring gjør endringsprosessen ytterligere kompleks. For det handler ikke bare om å balansere den enkeltes behov med nettbasert undervisning som svar på både helse- og sikkerhetsutfordringen som må håndteres. Det er en rekke sosiopolitiske, økonomiske og tekniske hensyn å ta.

En ting som vi i AWS ser er at måten vi lærer på fremover blir mer fleksibel. Det kommer i større grad til å bli en blanding av nettbasert og fysisk undervisning og læring. For er det en ting de aller fleste er enige om så er det at personlig undervisning gir bedre resultater. Noe som teknologien muliggjør i større grad enn tidligere. Med teknologi kan elever få personlige læringsassistenter, og undervisningen kan tilpasses den enkelt med tanke på behov og nivå. Dataanalyse gjør det enklere for lærerne å forstå den enkeltes behov for mer tilrettelagt undervisning.

Utdanningen vil også blir mer grenseløs. I AWS tilbyr vi for eksempel en enorm lagrings-, og beregnings- og databasekapasitet som for de fleste var utenkelig å ha tilgang til for noen få år siden. I praksis betyr dette at for eksempel forskere kan jobbe med enorme datasett for å få raskere innsikt enn noen gang. Forskere fra hele verden får tilgang til verdifull informasjon uten å måtte investere i infrastruktur eller vente på at den blir tilgjengelig. Et eksempel her er hvordan University of Oxford og National University of Singapore samarbeider om et felles «menneske-maskin» forskningsinitiativ.

En mye omtalt konsekvens av Covid-19 er de mentale helseutfordringene det medfører. Selv om nettbasert undervisning har sine fordeler, har det også sine utfordringer. Mindre sosial interaksjon kombinert med stress og bekymringer som følge av pandemien påvirker den mentale helsen. Derfor har flere universiteter satt opp chatbots og hjelpelinjer for å redusere den administrative byrden knyttet til problemstillingen for å tilby elever bedre hjelp.

Men med teknologi kommer det nye utfordringer. En av de handler om sikkerhet og personvern. Når mye av læringen pågår på nett blir også skolesystemet mer utsatt for digitale angrep. Et eksempel er angrepet «Netwalker» som traff University of California i fjor. Universitetet måtte betale 1,14 millioner dollar for å få tilgang til filene sine. Forskningstyveri blir også en større utfordring fremover. Spesielt for utdanningsinstitusjoner som gjennomfører forskning på vegne av næringslivet. Med stadig flere elever som gjennomfører skolen foran en skjerm må utdanningsinstitusjoner i større grad sørge for at kontraktene med teknologileverandører ivaretar studentenes personvern.

En annen utfordring er det digitale klasseskillet. Mange lærere har ikke tilgang til teknologien som kreves for å tilby nettbasert undervisning være seg om det gjelder fysiske enheter eller noe så grunnleggende som nettilgang. I følge Brookings Institute tilbyr mindre enn 25 prosent av skoler i lavinntektsland nettbasert undervisning. Kun 36 prosent av land med inntekt i kategorien «lover middle-income» har tilgang til internett.

Men det finnes løsninger for elever fra land med lav gjennomsnittsinntekt. For eksempel tilbyr noen skoler bredbånd via hotspot-enheter på busser for å gi de uten nett tilgang. Enhetene er enkle å bruk og i samsvar med regelverket som beskytter barns tilgang til innhold. Nettverket har en radius på 100 meter. Vi ser også at lærere er kreative og ressurssterke i denne krisen. Det benyttes teknologi som krever lav båndbredde som for eksempel chatte-apper.

I land der det er få som har internett ser vi at lærere bruker tradisjonelle kanaler som radio og TV for å nå elevene med undervisning. Et eksempel er Mexico hvor kun 60 prosent har nettilgang, mens 94 prosent har TV. Her brukes TV-mediet for å sikre at 30 millioner elever får undervisningen de har krav på.

Det er selvsagt andre faktorer enn nevnte som endrer skolehverdagen som vi kjenner den. Men det som er sikkert er at teknologi kan forbedre den enkeltes resultater, gjøre undervisningen mer effektiv og drive samarbeid og engasjement på skolen og på tvers av skoler – nasjonalt og internasjonalt. Men for å dra nytte av mulighetene som ligger i teknologien må utdanningsinstitusjoner omfavne endringskulturen og bruke dagens situasjon til å eksperimentere og innovere for å møte studentenes endrede behov.

Susann Hjort, Public Sector Leader, AWS Nordics