En EU-bazooka kan ramme Norge hardt

Enkelt forklart er EUs bazooka et mottiltak mot land som forsøker å drive grov økonomisk tvang for å presse EU-land. På engelsk kansellispråk kalt «Anti Coercion Instrument».

Norge er ikke et EU-land og kan ikke uten videre være en del av den heller, fordi den er en del av EUs handelspolitikk og ikke en del av EØS-avtalen.

Støre-regjeringen startet i sommer en vurdering av om Norge skulle slutte seg til EUs handelspolitiske instrumenter, som vil inkludere bazookaen. Ifølge DN har ikke regjeringen siden da sagt noe om status i denne vurderingen.

Norge likevel?

Ettersom Norge nå er i USA-president Donald Trumps søkelys med tolltrusler, er det mulig å tenke seg at Støre & Co fort blir ferdige med vurderingen, og velger å delta.

I så fall blir det interessant. Et av punktene i bazookaen er at den kan sette begrensninger knyttet til offentlige anskaffelser for selskaper fra motpartens land, altså USA.

Det kan i verste fall bety at de er utelukket fra å delta.

Den norske stat har etablert det som kalles Markedsplassen for skytjenester (MPS), som er underlagt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Målet for MPS er å utforme kontrakter med utvalgte leverandører på utvalgte tjenester slik at offentlige etater, kommuner og fylker kan gjøre avrop mot avtalen uten å måtte forhandle selv, innenfor en økonomisk ramme.

Fire fra USA

Midt i september signerte MPS og DFØ en tildeling for skytilknytning på inntil 10 milliarder kroner med skyleverandørene Amazon Web Services, Google Cloud, Oracle Cloud og IBM Cloud.

Nettopp. Fire amerikanske giganter innenfor levering av skytjenester som lagring og prosessering for stat, fylker og kommuner.

Nå er denne avtalen signert, og vil trolig ikke rammes av en eventuell bazooka.

Microsoft trakk seg fra anbudsprosessen, muligens fordi de har svært mange av de offentlige virksomhetene som kunder fra før.

Det var også rent europeiske aktører med i anbudsrunden, og det er mulig det går an å finne nok kapasitet for lagring og prosess til offentlige virksomheter i Norge i Europa.

Alibaba?

Men hvem skulle man valgt med nok kapasitet om man ikke hadde tilgang til noen av disse fire store? Antagelig flere enn vi tror, men det kan antas at det er ønskelig å holde antallet deltakere i en slik kontrakt nede. For å senke kompleksiteten.

Kinesiske Alibaba med sitt hovedkvarter i Hangzhou, Kina, har kanskje kapasitet. Det er for øyeblikket ikke en retning norske data ønsker å ta.

Det er selvfølgelig et spørsmål om de amerikanske hyperscalernes europeiske selskaper og datasentre faller utenfor en mulig bazooka. Antagelig er dette mest mat for jurister.