Kim Hagen er Norgessjef i Poly.

Nei, åpent kontorlandskap betyr ikke lavere produktivitet

KOMMENTAR: Siden 2000-tallet har det blitt stadig mer populært med åpne kontorlandskap. Tanken var at det minimalistiske designet og de åpne områdene ville by på en verden av spontant samarbeid og dypere bånd mellom kolleger.

Publisert Sist oppdatert

Realiteten ble derimot at de som jobber i åpne kontorlandskap ofte opplever et kaotisk miljø, fylt med forstyrrelser som forhindrer dem i å få ting gjort. Det blir raskt et problem både for de ansatte, men ikke minst for bunnlinjen til selskapet.

I en global studie bestilt av oss i Poly svarer mer enn halvparten (55 prosent) av kontorarbeidere at de blir forstyrret av lyder og støy flere ganger om dagen. 94 prosent mener de ville vært mer produktive i et mindre støyende miljø, og 77 prosent vil foretrekke en mer tradisjonell arbeidsplass fremfor det åpne landskapet som er vanlig i dag.

Men det trenger ikke være slik.

Selv om man jobber i åpent kontorlandskap, skal du ikke ta til takke med dårlig konsentrasjon og lav produktivitet. Alt handler om hvordan du jobber, og ikke minst hvordan arbeidsplassen er lagt opp.

Omfavn aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Flere og flere åpne kontorlandskap i dag blir til aktivitetsbaserte kontorer, noe som er bra. Aktivitetsbasert betyr at du velger arbeidsområdet ditt etter aktiviteten du skal gjennomføre. Det er allerede helt naturlig i sektorer som helsevesen eller skol, hvor dette har vært standard i lang tid. Når barna på skolen for eksempel skal ha Mat og Helse-fag, gjøres ikke dette i klasserommet, men på et eget rom som er egnet for matlagning. På samme måte kan man bygge opp et kontor etter hva de ulike områdene skal brukes til.

Enten arbeidsplassen din er designet som aktivitetsbasert eller som et vanlig kontorlandskap, kan du omfavne den aktivitetsbaserte mentaliteten på kontoret. Bruk stillesoner for dype fokusoppgaver, salongmiljøer for spontan forsoning med kolleger og konferanserom med videokonferanseteknologi for fjernmøtet. Over tid vil hjernen din lære hvor du skal være fullt fokusert, hvor du kan gjøre mindre krevende oppgaver, og hvor du kan utføre oppgaver som krever samarbeid.

Frukt og meditasjon 

Det er veldig lurt å spise frukt eller nøtter når du merker at konsentrasjonen begynner dabbe av. Det gir bra med energi som hjernen trenger og som hjelper med å fokusere. Med en god matbit holder du hjernen våken og er produktiv hele dagen. Dette er spesielt viktig når vi kommer litt utpå dagen.

En annen ting som også kan bidra til å holde konsentrasjonen oppe er meditasjon. Du kan gjøre dette både hjemme, men også med fordel som pause i løpet av arbeidsdagen. Her kan du google og teste deg frem for å finne en meditasjonsmetode som passer for deg. Det trenger ikke å ta mer enn fem minutter.

Støydempende hodetelefoner 

Selv om støyreduksjonen ikke gjør det stille, blir likevel forstyrrelsene rundt deg mildere, og det er derfor lettere for hjernen å slå dem av. Hodetelefonene fungerer også som et signal til hjernen om å fokusere innover, slik at du kan øke konsentrasjonen. Når du har på deg hodetelefoner signaliserer du samtidig til kollegaene dine at de ikke skal forstyrre deg, noe som gjerne øker terskelen for at de tar kontakt.

Til slutt kommer det som er en av de største irritasjonene for kollegaene dine i et åpent kontorlandskap, nemlig telefonsamtalen. Stadig flere kontorer har designerte telefonrom til telefonsamtaler, men om man ikke har det så er det veldig viktig at du benytter deg av hodetelefoner som er tilpasset telefonsamtaler. Disse har bedre mikrofoner og sidetone, noe som betyr at du hører deg selv i hodetelefonene mens du snakker og dermed senker din egen stemme. Da kan du spare på stemmen din ved å prate lavere, noe kollegene dine vil sette pris på.

Kim Hagen er Norgessjef i Poly.