Med 5 karrierer i ett liv kan du ikke ta 5 bachelorgrader

Nesten halvparten av dagens yrkesaktive er allerede forberedt på å skifte yrke minst to ganger – for mange vil det være enda flere. Halveringstiden på kunnskap har aldri gått raskere: Den eneste måten næringsliv kan bøte på kompetansegapet er ved å satse på teknisk kompetansebygging hos egne ansatte.

Ferske søkertall fra årets Samordna Opptak viser en kraftig økning i søkere – ikke uventet. Korona-krisen har gitt næringsliv verden over utfordringer som vi enda ikke vet de endelige konsekvensene av. En av de effektene har vært at digitaliseringshastigheten har økt betraktelig i hele samfunnet.

Tallene fra Samordna Opptak viser at flere søker seg inn på IKT-rettede studier. Det er bra, behovet for teknologisk kompetanse har aldri vært større enn akkurat nå. Min bekymring fra rekrutteringsbransjen er allikevel at søkertallene er bare en brøkdel av kompetansebehovet vårt. I denne utviklingshastigheten vil årelange studieløp føre til at mange blir utdaterte selv før de rekker å ta den nye kunnskapen i bruk.

Nesten halvparten av norske arbeidstakere mener det vil være nødvendig å ta etterutdanning eller videreutdanning flere ganger. Dette fremgår i en fersk undersøkelse utført av YouGov. 

Den enorme informasjonstilgangen gjør at vi må tenke nytt om hvilke krav som stilles ansatte. Rekruttering og feilansettelser er kostbart – og yrkesaktive kan heller ikke ta en ny studiegrad hver gang ny kompetanse kreves. De neste årene kommer til å bli tøffe for alle bransjer. For å hevde seg på morgendagens marked er arbeidsgivere nødt til å benytte seg av nye og annerledes måter å finne rett kompetanse på: Hvilke evner er helt nødvendige og hvordan kan ny kunnskap hentes inn raskere enn før?

Det viktigste er ikke lenger hva du kan, men læringsvillighet og hvordan du bidrar i et team. Hvis vi ikke er dette bevisst, vil kompetansegapet føre til fatale konsekvenser for norsk næringsliv. 

Det viktigste å lære er å lære

Brede studietilbud, god samfunnsøkonomi og studiestøtte gjør at unge tror de kan bli hva de vil. Likevel innrømmer 1 av 4 at utdannelsen ikke ga dem jobben de forventet da de utdannet seg, ifølge ovennevnte undersøkelse. 

Dette er ikke nytt. Det er allikevel en utfordring at svært mange ikke er forberedt på jobbene som kommer. I økende grad sliter en stadig yngre del av arbeidstakere med å holde seg relevante. Deltakelse i arbeidslivet er en stor del av vår identitet, trivsel og helse. Arbeidsledighet har samfunnsøkonomiske følger for alle.    

Næringslivet har også et ansvar

Så hva nå? I Singapore får innbyggere statsstipend, hvor hver enkelt kan bruke en gitt sum til å lære seg noe nytt. Nettbutikkgiganten Amazon tilbyr ufaglærte ansatte teknologirelatert utdanning. Konsulentselskapet PWC satte i 2019 av 3 milliarder USD til videreutdanning og tech-investeringer.Også Norge skriker etter teknisk kompetanse. En tredjedel av jobbene våre blir utsatt for automatisering mot 2030, anslår SSB. Jeg prøver ikke å svartmale fremtiden, men vi må være forberedt på at en konsekvens av koronapandemien vil være at dette kan skje raskere enn antatt. Allerede nå oppgir 6 av 10 norske NHO-bedrifter at de i stor eller noen grad har udekket arbeidskraft. For noen av landets mest etterspurte kompetansefelt, som programmering, cybersikkerhet og dataanalyse, greier ikke våre utdanningsinstitusjoner å tilby tilstrekkelig med studieplasser til å dekke behovet. Faglig påfyll må i større grad handle om å lære hvordan man skal tenke, samarbeide og drive bærekraftig kompetanseheving i en digital verden.

Tilbud og etterspørsel

Norge ligger allerede på etterskudd med å dekke kompetansegapet. Prisene på IT-relatert kompetanse er skyhøye. Mange datadrevne virksomheter risikerer å holde prosjekter tilbake fordi de rett og slett ikke klarer å finne nok ansatte. Da Equinor tok reisen til skyen, støvsugde de markedet. Ved større digitale angrep er det ikke én statlig nødhjelpsetat som kan bidra uten bistand fra privat næringsliv. Når cash er king er det bare storaktører som kan slå storeslem for å skaffe hjelpen de trenger. Med slike tilstander i småbedriftslandet Norge er morgendagens tapere virksomheter flest.

Det er ingen som vet hva fremtiden vil bringe, men én ting kan jeg love: Den er digital. Effekten av vårens smittetiltak er at digitaliseringutviklingen går enda fortere enn før. Med verdensøkonomien på usikker grunn har få norske selskaper råd til å vente med å gi ansatte den nødvendige kompetansen. Skal norsk næringsliv kunne hevde seg i et globalt, konkurransestyrt marked må flere virksomheter kjenne sin besøkelsestid og tilby ansatte både teknisk kompetansepåfyll og ta i bruk nye metoder for å få rekruttert kritisk kompetanse.

Johan Back Persson, managing director i Academy Norway