TRYGGERE INTERNETT: EU-parlamentet har vedtatt Digital Services Act (DSA). Nå venter trepartsforhandlinger mellom parlamentet, ministerrådet og EU-kommisjonen. DSA er forventet å vedtas i løpet av året, og har som mål å styrke brukeres sikkerhet online og sikre ytringsfriheten. (Foto: Foto Medietilsynet/ Mathias Fossum)
TRYGGERE INTERNETT: EU-parlamentet har vedtatt Digital Services Act (DSA). Nå venter trepartsforhandlinger mellom parlamentet, ministerrådet og EU-kommisjonen. DSA er forventet å vedtas i løpet av året, og har som mål å styrke brukeres sikkerhet online og sikre ytringsfriheten. (Foto: Foto Medietilsynet/ Mathias Fossum)

Medietilsynet støtter EUs krav til plattformselskapene

– DSA bidra til å sikre ytringsfriheten online, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Publisert

Europaparlamentet har vedtatt DSA (Digital Services Act). DSA skal gi brukerne bedre kontroll over hvordan globale plattformer som Facebook og Google bruker persondata til målretting av innhold, og skal gjøre det enklere å fjerne innlegg som er ulovlige etter nasjonal lovgivning. Medietilsynet ønsker en strengere regulering velkommen.

– DSA setter en standard for reguleringen av alle online plattformer, inkludert globale innholdsplattformer som Facebook og Google. På samme måte som personvernforordningen GDPR har styrket personvernet online, vil DSA bidra til å sikre ytringsfriheten online, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.

Reguleringen inkluderer formidling av varer, tjenester og innhold på nett, der brukere selv publiserer innleggene, og omfatter sosiale nettverk som Facebook, YouTube, Snapchat, TikTok, Instagram og tilsvarende plattformer. Det åpnes samtidig for innsyn i algoritmer, hvor EU kan gripe inn dersom algoritmene for eksempel løfter frem hatefulle ytringer og desinformasjon.

– Innsamling av personopplysninger til målrettet markedsføring kan føre til at brukerne er mer tilbakeholdne med å delta i den offentlige debatten og søke etter informasjon på nett. Dette kan gå ut over ytringsfriheten, og er derfor viktig å motvirke, sier Velsand.

Fjerning av innhold

EU-parlamentet har også vedtatt et forbud mot å målrette markedsføring mot barn og at det skal bli enklere å fjerne innlegg som er ulovlige etter nasjonal lovgivning.

Det har vært et behov for klarere regler og raskere fjerning av ulovlige innlegg på uredigerte plattformer.

– Spredning av ulovlig innhold og hatefulle ytringer kan få dramatiske konsekvenser for enkeltpersoner, hvor minoriteter, barn og kvinnelige meningsytrere er særlig utsatt. Det kan også ha negative effekter for samfunnet og demokratiet ved at en del av dem som utsettes for hets på nett, ikke lenger ønsker å delta i debatten. Det har vært et behov for klarere regler og raskere fjerning av ulovlige innlegg på uredigerte plattformer, og det er bra at DSA adresserer dette, sier Velsand.

Medietilsynet mener det er viktig å sikre at reguleringen balanseres mot ytringsfriheten, og at myndigheter kun skal kunne fjerne ulovlige ytringer, ikke skadelige ytringer.

– Det er bra at dette ligger inne i forordningen, slik den ble vedtatt av EU-parlamentet. Det er samtidig viktig med gode kontrollmekanismer for hva slags innlegg som fjernes og hvordan plattformene følger opp varsler om ulovlige innlegg fra brukere, flaggere og myndigheter, sier Velsand.