NY SAK: EU-domstolen får nå snart en ny sak på bordet, der spørsmålet er om taxi-applikasjonen «Star Taxi App» kan nyte beskyttelse av EU-rettens etableringsfrihet. (Foto: Istock)
NY SAK: EU-domstolen får nå snart en ny sak på bordet, der spørsmålet er om taxi-applikasjonen «Star Taxi App» kan nyte beskyttelse av EU-rettens etableringsfrihet. (Foto: Istock)

Ny taxiapp-behandling i EU

IT-JUSS: Generaladvokaten sier «appappapp» til at en rumensk taxiapplikasjon skal defineres som en transporttjeneste.

Publisert Sist oppdatert

De siste årene har den tradisjonelle drosjenæringen blitt utfordret av teknologiselskaper og deres mobilapplikasjoner, der «UberPop» er det mest kjente eksempelet. Fellesnevneren med mobilapplikasjonene har vært å sette kunder som ønsker transporttjenester i kontakt med en sjåfør. I motsetning til den tradisjonelle drosjenæringen har sjåføren normalt ikke drosjeløyve, hvilket har reist en del rettslig spørsmål også på EU-nivå.

Uber har møtt sterk motstand fra nasjonale myndigheter og drosjenæringen i Europa, der de har påstått at Ubers virksomhet i realiteten er transportvirksomhet med tilhørende krav om at sjåførene må ha drosjeløyve. Ubers svar har vært at de ikke er et transportselskap, men leverer en formidlingstjeneste over internett, og at EUs regler om etableringsfrihet gjør at Uber ikke trenger å forholde seg til nasjonale løyveregler.

Konflikten mellom Uber og drosjenæringen fikk et foreløpig høydepunkt i 2015 da en gruppe katalanske drosjesjåfører tok Uber til EU-domstolen for å få en avgjørelse på om Ubers omgåelse av Barcelonas løyveregler ble beskyttet av etableringsfriheten. EU-domstolen konkluderte med at Uber måtte regnes som et transportselskap, og følge de samme reglene som alminnelig drosjevirksomhet.

EU-domstolen får nå snart en ny sak på bordet, der spørsmålet er om taxi-applikasjonen «Star Taxi App» kan nyte beskyttelse av EU-rettens etableringsfrihet, eller lide samme skjebne som «UberPop». Denne gangen er imidlertid ikke appen laget av et globalt teknologiselskap. Den aktuelle applikasjonen er utelukkende tiltenkt for det rumenske markedet. Foruten å ikke ha et grenseoverskridende element, skiller «Star Taxi App» seg fra Ubers tjenester ved i større grad å ha preg av å være en formidlingstjeneste av drosjetjenester. Blant annet kan «Star Taxi App» kun brukes av sjåfører som allerede har drosjeløyve i henhold til rumenske regler. I motsetning til Uber betaler heller ikke kunden via applikasjonen, men direkte til sjåføren etter endt reise. «Star Taxi App» finansieres i stedet gjennom at taxisjåføren betaler et månedlig beløp for å få tilgang til applikasjonen. Utfordringen i saken er at «Star Taxi App» forbigår enkelte sider ved autorisasjonsordninger for løyver i Romania, hvilket er blitt angrepet av øvrige deler av drosjenæringen.

På tross av ulikhetene, er det likevel knyttet spenning til om EU-domstolens avgjørelse kan gjøre det lettere å etablere tjenester som «UberPop» igjen i Europa. Nylig kom Generaladvokaten med sin uttalelse i saken. Denne er av høy interesse, ettersom det er vanlig at EU-domstolen i stor grad legger til grunn det samme som Generaladvokaten.

Forskjellene mellom «UberPop» og «Star Taxi App» gjør at Generaladvokaten definerer «Star Taxi App» som en informasjonssamfunnstjeneste, og ikke en «forkledd» transporttjeneste. Ifølge Generaladvokaten er det likevel ikke klart at man kan formidle taxitjenester gjennom en applikasjon bare fordi applikasjonen ikke er å regne som en transporttjeneste. Resten av uttalelsen er et godt eksempel på EU-rettens kompleksitet, og at man må holde oppe konsentrasjonen for å henge med om en nasjonalstats regler i et slikt tilfeller er i henhold til diverse EU-direktiver.  

Generaladvokaten lander til slutt på at Romania ikke kan forby «Star Taxi App», fordi den rumenske tillatelsesordningen for drosjeløyver ikke tilfredsstiller kravene for autorisasjonsordninger i tjenestedirektivet.

Om Generaladvokatens uttalelser er til fordel eller ulempe for Uber og andre større utviklere av taxiapplikasjoner gjenstår å se. Uttalelsene viser uansett at å regnes som teknologileverandør istedenfor transportselskap bare er første rettslige skritt for å kunne selge taxitjenester over internett uten å forholde seg til nasjonale løyveregler. EU-retten vil likevel kunne tillate nasjonale begrensninger som gjør det vanskelig å drive taxivirksomhet via mobilapplikasjoner. Noe umiddelbart frislipp av denne type tjenester kan vi med andre ord ikke vente i kjølvannet av denne avgjørelsen.

Iver Jordheim Brække, Torstein Arendt og Stian Hultin Oddbjørnsen, Kluge advokatfirma