Difi hvem?

Det er over ett år siden arbeidet med rapporten "Felles ikt-arkitektur i offentlig sektor" (FAOS) startet og høringsfristen er i disse dager. 125 instanser skal høres, medførende et betydelig etterarbeid. Ferdig rapport forventes i 2009. Det er lang tid i en sektor med skrikende behov for løpende avklaringer innen ikt.

Regjeringen og flere politikere har høye ambisjoner om Norge som avansert it-nasjon. Norges befolkning er en de mest avanserte internett-brukerne i Europa, med krav om blant annet forbedrede og forenklede offentlige tjenester på nettet.

Høye kostnader

I et stort og grisgrendt land som vårt, er nytten av ikt høy, særlig innen offentlig sektor. Mer presist betyr det 431 kommuner og 341 statlige etater, som alle har et selvstendig beslutningsansvar for ikt. Disse bruker altfor mye tid på it-politiske diskusjoner, som ikke bare hemmer utviklingen, men også fører til unødig høye ikt-kostnader. Hvor høye kostnader er det ingen som kan si nøyaktig, men estimatet fra IKT-Norge viser at det offentlige bruker årlig 75 milliarder på innkjøp av ikt.

Selv om det er store forskjeller mellom næringsliv og etater, har næringslivet vist at det i lignende tilfeller er mulig å redusere disse kostnadene med 35 prosent. Enkelt, ved å benytte en effektiv styringsmodell som sikrer gjenbruk av felles it- funksjonalitet og løsninger internt.

Gjenbruk

I en offentlig verden ville det bety at når den første kommunen har bestemt hvordan en byggesøknad kan fungere på nett, behøver ikke de 430 andre kommunene å gjøre samme oppgaven på sin måte. Løsningen finnes, den fungerer og kan gjenbrukes. Dersom én etat kjøper en programlisens er det store muligheter for at man kan utvide til flere lisenser for andre etater – kontra "hver etat sin programvare".

Rapporten gir viktige og lite kontroversielle anbefalinger om akkurat det. Men viktigst er styringsaspektet. Noen må eie it-løsningene og de felles komponentene, og noen må bestemme at anbefalingene følges slik at kostnadene kan reduseres. Selv om det er store forskjeller mellom næringsliv og etat, ville det for staten kunne bety en mulig innsparing på 15 – 25 milliarder årlig! Bør man ikke prøve litt hardere da?

Ny it-direktør

Mye er lagt til rette innen offentlig sektor allerede for å sikre gjenbruk av it-funksjonalitet og løsninger; nemlig opprettelsen av et eget it-direktorat (Difi). Difis nåværende mandat er imidlertid i stor grad preget av "legge til rette”" og i beste fall "koordinere".

Dette er for svakt. For svakt til å gi effektiv styring av it i 431 kommuner og 341 offentlige etater. Den norske Dataforening mener at Difi bør få mandat til å ta styring over de ressurser som behøves for å kunne sikre gjenbruk, samtidig som kommunene må incentiveres til å finne gode løsninger, slik at gode publikumstjenester utvikles. Og ergo sikre at betydelige milliarder kroner kan spares årlig. Difi bør kort sagt bli nasjonens it-direktør.

Berit Svendsen, Dataforeningen