NYTTIG: Flere norske it-miljøer har allerede innarbeidet eksperimentering som en del av sine prinsipper for å lage gode og nyttige produkter, skriver Magne Jørgensen.
NYTTIG: Flere norske it-miljøer har allerede innarbeidet eksperimentering som en del av sine prinsipper for å lage gode og nyttige produkter, skriver Magne Jørgensen.

Trenger vi mer lokal eksperimentering?

KRONIKK: Når vi hører om eksperimentering tenker vi kanskje på fysikkforsøk og forskning på mus og rotter. Vi glemmer lett at eksperimentering har vært og er viktig for å forbedre effektiviteten i arbeidslivet og kvaliteten til det vi produserer.

Publisert Sist oppdatert

Slike eksperimenter har ikke som mål å finne universelle sammenhenger, men har i stedet som mål å finne "lokale" sammenhenger - viktige på en bestemt arbeidsplass eller for et bestemt produkt.

De kanskje første arbeidslivseksperimentene ble gjennomført av Frederick Winslow Taylor i USA på slutten av 1800-tallet. Prinsippene med eksperimentering og prosessforbedring som Taylor innførte kalles ofte vitenskapelig ledelse, eller Taylorisme, og har et fått et, delvis ufortjent, dårlig rykte. Taylorisme gis skylden for at Posten har rigide tidsskjema for tid som skal brukes for å sortere posten, at hjemmehjelpene blir stresset av tid de skal bruke på ulike deler av jobben og at McDonald-ansatte har liten fleksibilitet i hvordan de skal gjøre jobben. Noe av grunnen til at vi i dag i liten grad bruker eksperimentering for å effektivisere arbeidslivet kan nettopp være det dårlige rykte til Taylorismen. Men Taylor og hans etterfølgere oppnådde betydningsfulle resultater og har inspirert mange.

Bethlehem Steel

Et av de mest berømte eksperimentene til Taylor omhandlet lasting av råjern (bæring av jernbarrer) på fabrikken Bethlehem Steel. Gjennom målinger, oppdeling av arbeidet i minste bestanddeler, samt observasjon av de mest effektive arbeiderne fant Taylor den mest effektive prosessen. Deretter ble arbeiderne trent i denne prosessen, noe som førte til en mangedobling av produktiviteten og høyere lønn til de ansatte. Det førte imidlertid også til en mer krevende hverdag og et klarere skille mellom oppgaven til ledelse og arbeidere. Taylors bruk av eksperimenter, for eksempel eksperimentering i bruk av forskjellige typer spader for ulike typer arbeid og tester for å rekruttere de beste arbeiderne, var revolusjonerende metoder med stort gjennomslag. Alt fra samlebånd, der vi i dag heldigvis stort sett har erstattet mennesker med maskiner, statistisk prosesskontroll, bruk av Gantt-diagram i prosjektledelse (Gantt var elev av Taylor), og Sovjetunionens femårsplaner er direkte eller indirekte resultater av eksperimentering gjennomført eller inspirert av Taylor.

Et annet tidlig forsøk på eksperimentering i arbeidslivet ble gjennomført ved Hawthorne-fabrikken til Western Electric Company i perioden 1924-1933. Eksperimentene har blant gitt navn til "Hawthorne-effekten". Hawthorne-effekten blir noe forenklet ofte beskrevet som at den positive effekten av oppmerksomheten et eksperiment gir er større enn effekten av det som undersøkes. Eksperimentene ved Hawthorne-fabrikken har vært viktige for å få fram at sosiale faktorer og gruppedynamikk spiller en stor rolle for produktivitet i arbeidslivet. Dessverre ser det ut til at eksperimentene hadde svært lav kvalitet og at det er vanskelig å gjenskape selve Hawthorne-effekten i nye eksperimenter. I artikkelen "The Hawthorne effect is a myth, but what keeps the story going?" av Michiel AJ Kompier (2006) hevdes at få eksperimenter er mer misbrukt enn denne. Til tross for disse svakhetene, fikk Hawthorne-studiene fram viktigheten av sosiale faktorer i arbeidslivet og viste at disse lot seg analysere gjennom eksperimenter.

Smidig og Lean

Innen it-utvikling har særlig smidig- og lean-miljøene fått fram viktigheten av eksperimentering. Dette er en svært interessant og lovende utvikling. Mens it-næringen tidligere snakket om prosessforbedring som å innføre "beste praksis", gjerne foreskrevet av standardiseringsorganisasjoner som ISO, IEEE eller andre, synes det nå å gå mot mer lokal eksperimentering for å forbedre effektiviteten. Dette kan være et resultat av at universelle, foreskrevne prosessene for it-utvikling aldri ble noen suksess og måtte tilpasses svært ulike kontekster. Taylor kunne dokumentere klart høyere effektivitet i stålindustrien, noe ISO-standarder og CMMI-rammeverk aldri, på en overbevisende måte, har klart for it-industrien. Det kan også være et resultat av at hyppigere leveranser gir større mulighet til eksperimentering med funksjonalitet, prosess og verktøy.

Eksperimentering

I hvilken grad er vi i stand til å forbedre it-utvikling gjennom lokal eksperimentering? Det gjenstår å se, men flere norske it-miljøer har allerede innarbeidet eksperimentering som en del av sine prinsipper for å lage gode og nyttige produkter. Eksperimentering er også dokumentert å være bra for å identifisere de best egnede leverandørene (trialsourcing, det vil si å forsøke ut leverandørene gjennom utprøving), finne de beste utviklerne gjennom systematiske tester, og avdekke effektive måter å programmere på. Det største problemet kan vise seg å være kvaliteten på eksperimentene som gjennomføres. Det er ikke alltid enkelt å gjennomføre gode eksperimenter, og norsk og internasjonal it-utdannelsen har ingen eller liten vekt på hvordan man bør gjennomføre eksperimenter. Det er likevel håp. Jeg fant nemlig i årsplanen for Rufus barnehage at et av målene for 5-6-åringer var å lære seg å eksperimentere. Kanskje vil vi se resultatene av økt bevissthet om viktigheten av å eksperimentere om noen år.

Magne Jørgensen, Simula Research Laboratory