SAMFUNN:

ERFARING: Karianne Tung har nå stått hundre dager i jobben som digitaliserings- og forvaltningsminister, selv om departementet først kom på plass ved nyttår. (Foto: NTB Scanpix)
ERFARING: Karianne Tung har nå stått hundre dager i jobben som digitaliserings- og forvaltningsminister, selv om departementet først kom på plass ved nyttår. (Foto: NTB Scanpix)

100 dager med ny digitaliseringsminister

Computerworlds kommentator Arild Haraldsen i eksklusivt intervju med digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Publisert Sist oppdatert

I fjor høst sa statsminister Jonas Gahr Støre: »Fortsetter vi å digitalisere på den måten vi gjør i dag, risikerer vi å utvikle dårligere digitale tjenester til stadig større kostnader».

Det er derfor knyttet store forventninger til Karianne Tung som digitaliseringsminister med eget departement. Ambisjonene for det nye departementet er store og Karianne legger lista høyt: «Vi skal bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy». Hva hun har oppnådd til nå oppsummerer hun slik på sin Linkedin-konto.

Etter nøyaktig 100 dager som digitaliseringsminister fikk jeg anledning til en samtale med henne om hva hun så som sine viktigste utfordringer.

Hva er Arbeiderpartiets digitaliseringspolitikk?

– Jeg skrev da du tiltrådte en fiktiv visjon: Tung Tids Tale. Her hentet jeg elementer fra Arbeidspartiets program og Hurdalsplattformen for å se om Arbeiderpartiets digitaliseringspolitikk var substansielt forskjellig fra andre partiers politikk, f.eks. det Nicolai Astrup sto for da han var digitaliseringsminister. Hva er forskjellen?

– Det er liten politisk uenighet om at digitalisering skal bidra til å utvikle nye og bedre tjenester til innbyggerne, eller som grunnlag for næringsutvikling og nye jobber. Det er en debatt som ikke er preget av den store politiske motsetningen. Det skiller seg nok når det gjelder budsjettmessige prioriteringer. Jeg tenker imidlertid at digitaliseringen kommer til å få stor betydning for arbeidslivet og sysselsetningen både i privat og offentlig sektor. Siden digitaliseringen vil endre alle områder av arbeidslivet og arbeidsdagen i det daglige, er medbestemmelse og involvering viktig. Der vi skiller oss fra de andre partiene er at vi legger større vekt på partsamarbeidet i arbeidslivet LO, NHO og staten. Dette partsamarbeidet utgjør et strategisk fortrinn for Norge som nasjon, sier Karianne Tung.

Siden digitaliseringen vil endre alle områder av arbeidslivet og arbeidsdagen i det daglige, er medbestemmelse og involvering viktig.

– Hurdalsplattformen varslet et takstskifte i digitaliseringen. I det ligger politikken. Det innebærer at en satser kraftig på digitaliseringen på alle politikkområder. Alle statsråder er «digitaliseringsministre». Min oppgave er å bidra til at helseministeren skal lykkes best mulig i digitaliseringen innenfor sitt område, næringsministeren innenfor sitt, osv. Så er det den overordnede styringen og prioriteringen og ambisjonen som kommer frem i den digitaliseringsstrategien som kommer til sommeren. Vi må få ut potensialitet som ligger i digitaliseringen. Det er derfor jeg sier vi skal bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy. Digitaliseringen er ikke et mål i seg selv, men det skal frigjøre arbeidskraftressurser, skape nye jobber og løse de utfordringene vi har.

Samordning på tvers

– Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen – som jo tidligere både har vært finansminister og «samordningsminister» på Statsministerens kontor (SMK) – har sagt at du må ha god kontakt og støtte fra både Finansdepartementet og SMK for å lykkes. Hvilke prosesser eller konkrete tiltak har du iverksatt for å oppnå det?

– Vi har jo sektorprinsippet i Norge som gjør at hver statsråd er digitaliseringsminister. I statsbudsjettet for 2024 gjorde vi et grep hvor vi ser satsingen på nye digitaliseringsprosjekt i sammenheng. Dette for å se digitaliseringen på tvers til tross for sektorinndelingen. Dette blir en viktig del av digitaliseringsstrategien fremover.

– NHO har jo nå varslet et taktskifte på digitalisering i næringslivet i samarbeid med oss. Offentlig sektor eller regjeringen får ikke til dette alene. Regjeringen har derfor nå lansert et Regjeringens digitaliseringsforum der næringslivet, forskningsmiljøer, gründere og offentlige etater skal møtes et par ganger i året, og som jeg skal lede. Vi skal der se på hvordan vi skal få fart på digitalisering i Norge, hvilke prioriteringer som må tas, hvordan vi skal se på finansieringsordninger, osv. Vi jobber nå med å utforme et mandat for dette forumet. Til dette forumet vil vi invitere partene i arbeidslivet, KS og andre relevante aktører.

– Hvilken rolle vil SMK spille for den interne samordningen? I en studie av hvordan regjeringen fungerer – deres indre liv – og som ble debattert i Det nordiske administrative forbund forleden, fremgår det at SMK har hatt ulike roller opp gjennom årene: Samordning på tvers av partier i regjeringen; samarbeid på tvers av statsråder, samarbeid på tvers av departementer, forankring i Stortinget. Hvordan legges det opp nå i forhold til samordning av digitaliseringstiltak?

DAG 1: Det faktum at Norge fikk en digitaliseringsminister ble møtt med stor entusiasme da hun tiltrådte. Her fra mottakelsen hun fikk på innspillsmøte til ny digitaliseringsstrategi første dag i jobben. (Foto: Anders Løvøy)
DAG 1: Det faktum at Norge fikk en digitaliseringsminister ble møtt med stor entusiasme da hun tiltrådte. Her fra mottakelsen hun fikk på innspillsmøte til ny digitaliseringsstrategi første dag i jobben. (Foto: Anders Løvøy)

– Det har nok vært diskutert ulike løsninger, men Statsministeren valgte eget departement og egen statsråd på dette området med digitalisering, forvaltning og arbeidslivspolitikk. Nettopp for å gi en ny kraft og styrke til å bruke disse verktøyene sammen. Statsministeren selv skal delta i det planlagte digitaliseringsforumet som jeg nevnte tidligere. Det blir da et verktøy for å operasjonalisere den samordningskraften som er nødvendig, sier ministeren.

Digitaliseringen kan ikke løses fra det fagområdet det skal anvendes i.

Innovasjonsnettverkenes betydning

– Du kommer jo selv fra et innovasjonsnettverk – Trondheim Techport. Hvilken betydning har slike nettverk i digitaliseringen av Norge? Digitalt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, har spilt en stor rolle de senere år med dokumenterte gevinster på flere milliarder. Dette er tiltak som i all vesentlighet har skjedd utenfra, altså ikke initiert fra offentlig sektor selv. Hvilken betydning mener du dette har, og hvilken rolle vil de spille fremover?

– Disse spiller en kjempeviktig rolle! Regjeringen og offentlig sektor får ikke til digitaliseringen alene. Privat – offentlig samarbeid om digitale løsninger som DOSP, er veldig gode eksempler på hvor bra det vil bli når en samarbeider. Disse initiativene er kjempeviktige samarbeidspartnere for å skape bedre tjenester til innbyggere og næringslivet. De strukturer som innovasjonshubene og Digital Norway har laget, handler om hvordan vi som ulike aktører kan handle sammen for å få til enda bedre resultater. Norge er heldig som har flere av disse nettverkene hvor toppledelsen i bedriftene sitter tett på disse nettverkene. Det er selve nøkkelen til å få til endring. Her er 1+1 mer enn 2; det mener jeg virkelig. Det er noe av merverdien ved slike nettverk.

– Noe av verdien er også at slikt samarbeid bidrar til å identifisere barrierer for samarbeid. Det kan være bruk av offentlig finansiert infrastruktur, finansiering i forhold til statlig regelverk, momsregelverk, konkurranserett, etc. Da får en identifisert de barrierene som eksisterer og får forhåpentligvis gjort noe med dem.

Hva med helsesektoren?

– Et av de viktigste områdene for digitalisering er helsesektoren. Som alle vet - der sliter man. Hvorfor er ikke dette en del av din portefølje? Hvorfor er ikke digitalisering av helsesektoren en del av den nasjonale digitaliseringsstrategien?

– Det er fordi sektoransvaret gjelder i Norge. Digitaliseringen kan ikke løses fra det fagområdet det skal anvendes i. Sektoransvaret har tjent Norge godt, det betyr at vi har gode handlekraftige linjer i samfunnet når vi skal ha gjort ting. Men det skaper utfordringer når vi skal jobbe på tvers. Som helseministerens samarbeidspartner i regjering, støtter jeg henne i alle hennes digitaliseringsstiltak, som hun har utfordringer med og som vi kan lære av. Vi snakker jo sammen om det. For det er jo slik at sektororganiseringen utfordres av digitalisering, fordi en ser at samfunnsutfordringene blir mer og mer komplekse, og krever mer samarbeid på tvers. Her møter vi barrierer fordi sektoransvaret er så sterkt, hvordan kan vi jobbe oss gjennom det? Et godt eksempel er samarbeidet mellom Nav og Skatt fordi de har gått inn på et konkret prosjektsamarbeid.

Regulering av KI

– Kunstig intelligens (KI) skal spille en viktig rolle i «digitaliseringen av Norge». Det er mange utfordringer med KI, men den viktigste – og kanskje den som haster mest – er hvordan forvaltningen av reguleringen av KI skal organiseres. Inga Strümke f.eks etterlyser en snarlig avklaring av dette spørsmålet. Abelia og andre er skeptiske til bruk av Datatilsynet i denne sammenhengen, og mange mener at det i stedet bør etableres et «algoritmetilsyn». Hvilken tanker har du om dette? 

– KI innebærer ofte – men ikke alltid – bruk av personopplysninger. Der har Datatilsynets en naturlig rolle. Direktoratet for økonomi og forvaltning (DFØ) har nå fått i oppgave å utrede hvordan tilsynsordningen på dette området skal organiseres. Anbefalingen vil foreligge til sommeren. Noen har foreslått et «algoritmetilsyn». Men for å ha et tilsyn må du ha et regelverk å føre tilsyn etter. Vi har ingen «algoritmelov». Det er riktig at KI vil gripe inn i flere områder som i dag dekkes av ulike tilsyn, som Legemiddelverket, Medietilsynet, Finanstilsynet, etc. slik at vi kan ha ulike overlappende roller. Det er ikke et mål i seg selv å ha flest mulig tilsyn. Men hva resultatet blir får vi se når DFØ har lagt frem sin rapport til sommeren.

– I mellomtiden gjør vi alt vi kan mens vi venter på EU. Vi har jo satt ned en hurtig arbeidende gruppe som ser på hvordan KI-forordningen fortest mulig kan implementeres i Norge. Deres konklusjon er at vi har et teknologinøytralt regelverk, vi trenger ikke gjøre store endringer. Det er bare ett land som jeg vet som har landet på konklusjon om tilsynsstrukturen og det er Spania. Det viser hvor komplekst dette er. Å lage en tilsynsstruktur veldig annerledes enn i EU vil bli en hemsko for næringslivet. Vi må skynde oss, men samtidig puste med maven. 

– Faktisk reiser jeg til Brussel allerede denne uken. Når regler utarbeides langt bort fra oss, må vi jobbe aktivt med å passe på at våre interesser blir godt ivaretatt. Jeg kjenner min besøkelsestid og drar til EU med mål om å sikre raskest mulig implementering av blant annet KI-forordningen også i Norge.

Hvilket fotavtrykk vil du etterlate deg?

– Ved Stortingsvalget høsten 2025 - hva vil du «prale med» (trøndersk for «skryte av) om hva du har oppnådd?

Men målet er å ha satt igjen tydelige spor etter seg, og at det gjør en forskjell å ha en digitaliseringsminister og et digitaliseringsdepartement.

– Mer samordning, kraft og politisk styring av digitaliserings- og forvaltningspolitikken. Ut over det er jeg ikke helt sikker på at jeg vil kunne peke på konkrete ting nå. Det jobbes det med i digitaliseringsstrategien. Vi jobber med at det skal inneholde konkrete tiltak og at det skal følge midler med. Hva de hovedtiltakene blir er for tidlig å si noe om nå. Men målet er å ha satt igjen tydelige spor etter seg, og at det gjør en forskjell å ha en digitaliseringsminister og et digitaliseringsdepartement, og at det har medført et taktskifte for næringslivet, for offentlig sektor og for helsevesenet, og så videre, sier Tung. 

Nikolai Astrup hadde som mål som digitaliseringsminister å fjerne siloene….

– Ja, det er mitt mål også. Vi jobber med helt konkrete virkemidler for å oppnå det. Det er større finansiering av felleskomponenter som Altinn og ID-porten; det er å legge større trykk på å fjerne juridiske hindringer for deling av data; få til endrede finansieringsmodeller for fellesprosjekter; endre styringsstrukturen for lettere å få til digital samhandling på tvers av etater og forvaltningsnivåer, etc. Alt dette er vi i gang med, og vil være sentrale målsetninger for mitt arbeid.

Nikolai Astrup hadde som sitt viktigste strategiske tiltak etablering av «livshendelser» som innebærer digital samordning på tvers. I følge hans plan skulle de være ferdig til 2025….

 – Det tiltaket var riktig og prisverdig. Noen av tiltakene har kommet langt; andre ikke som følge av barrierer som en ikke så opprinnelig. Digitaliseringen stopper aldri opp på en bestemt dato eller år. «Livshendelser» er ikke ferdig-digitalisert i 2025, nye utfordringer og barrierer oppstår kontinuerlig, avslutter Tung.

Slik sluttet intervjuet. Forventningene er store, og mange setter pris på den energien som nå har kommet inn i dette arbeidet. Men utfordringene er store og motkreftene mange. Den videre utvikling blir spennende å følge!