SJÅVINISME, IKKE OPTIMISME: I sitt teknologimanifest glemmer teknologioptimisten Marc Andreessen bærekraft. Det gjør han til en sjåvinist, ikke optimist, mener artikkelforfatteren. (Illustrasjon: Midjourney / Hans-Petter Nygård-Hansen)

Dette er teknologisjåvinisme

Netscape-gründeren og venturekapitalisten Marc Andreessen sitt teknologi-manifest er et eksempel på teknologisjåvinisme på sitt aller verste.

Publisert

Teknologisjåvinisme er det norske ordet for “solutionism”, som omhandler teknologioptimisters urokkelige tro på at mer teknologi alltid er løsningen. Å være sjåvinistisk innebærer å ha en overdreven eller blind lojalitet eller støtte til “sin sak”.

Teknologisjåvinistene betegner aldri seg selv som sjåvinister, men som optimister.

Teknologisjåvinistene betegner aldri seg selv som sjåvinister, men som optimister. Og den største optimisten av dem alle (uten at jeg har forskning for å underbygge dette) er Marc Andreessen. Marc er en fremtredende skikkelse i teknologiverdenen, kjent for å ha vært med å grunnlegge Netscape, som revolusjonerte internettet på 90-tallet. Han er også medgründer av venturekapitalfirmaet Andreessen Horowitz, som har investert i mange vellykkede teknologibedrifter. Det burde derfor ikke overraske noen at Andreessen har en urokkelig tro på teknologiens potensial. Han tjener sine penger på å være nettopp en teknologisjåvinist.

Teknologimanifest

I midten av oktober publiserte Marc et nytt manifest som utløste mange diskusjoner om teknologiutviklingens rolle i å løse menneskehetens utfordringer. Dette manifestet, kjent som "The Techno-Optimist Manifesto", argumenterer for at teknologi vil være løsningen på alle våre problemer og skape en verden med ubegrenset overflod for alle. Dette er teknologisjåvinisme på sitt mest ekstreme.

Men det Marc overser i sin urokkelige teknologisjåvisnme, er det siste elementet som har blitt særlig viktig i de senere år: å gjøre det på en bærekraftig måte.

KOMMENTATOR: Hans-Petter Nygård-Hansen er kommentator i Computerworld.

I manifestet hevder Marc at teknologi er den primære driveren for økonomisk vekst og velstand. Teknologi muliggjør å gjøre mer med mindre, øke produktiviteten og skape nye industrier og arbeidsplasser. Slik jeg definerer digitalisering, handler det om å utnytte teknologiske muligheter til å gjøre mer med mindre, raskere og billigere. Men det Marc overser i sin urokkelige teknologisjåvisnme, er det siste elementet som har blitt særlig viktig i de senere år: å gjøre det på en bærekraftig måte.

Marc og hans likemenn (eller likepersoner) mener ofte at frie markeder er den mest effektive måten å organisere en teknologisk økonomi på. Gjennom frivillige transaksjoner mellom kjøpere og selgere etableres et prisnivå hvor begge parter nyter godt av utvekslingen. Profitt-motivet tjener som insentiv for å produsere varer og tjenester som møter etterspørselen. Derfor hevder teknologisjåvinister at det frie markedet effektivt kan løfte mennesker ut av fattigdom, uavhengig av teknologisk nivå.

Stadig mer makt og formue til noen få

En ofte nevnt bekymring blant folk flest er at teknologiutviklingen kan medføre økt arbeidsledighet og større økonomisk ulikhet. Tilhengere av teknologisjåvinismen, slik som Marc Andreessen, vil argumentere for at teknologien faktisk øker behovet for menneskelig arbeid, noe som til en viss grad kan stemme når vi ser på skapelsen av nye jobber og industrier. Men denne fortellingen overskygger en ubehagelig realitet: At de økonomiske forskjellene har blitt større i løpet av de siste årene.

Det er et ubestridelig faktum at mens teknologi-gigantenes toppsjefer og en håndfull andre har sett deres formuer og innflytelse skyte i været, har mange andre opplevd stagnasjon eller tilbakegang i deres kjøpekraft og økonomiske muligheter. Makt og velstand har blitt konsentrert i hendene på et fåtall individer, som oftest de som står i spissen for store teknologiselskaper, mens bredden i befolkningen har fått mindre å rutte med.

Denne polariseringen av rikdom og makt er en kritisk dimensjon av samtiden som teknologisjåvinister som Andreessen gjerne neglisjerer eller undervurderer. Det er en tendens som strider mot bærekraftsprinsippet, som ikke bare omhandler miljømessig bærekraft, men også sosial og økonomisk rettferdighet. Når teknologiutviklingen fremmes som en universalløsning, uten å ta hensyn til dens komplekse samspill med sosioøkonomiske strukturer, bidrar det til en naiv og ensidig fremstilling som kan forvrenge virkeligheten for mange mennesker.

Innholdsmarkedsføring på sitt beste (men også på sitt verste)

Det overrasker meg ikke at Marc Andreessen er en teknologisjåvinist. Når du investerer milliarder av dollar i teknologiselskaper i håp om at de vil vokse, er det naturlig å "ha troen". Og når du sitter på en formue på over 20 milliarder kroner, er det vanskelig å kritisere hans strategi. Marc sitt manifest bør derfor leses i denne konteksten: som en form for innholdsmarkedsføring for hans investeringsfirma, og ikke stort mer.

Selv om Marc og andre teknologioptimister eller teknologisjåvinister hevder at mer teknologi er løsningen på alle våre utfordringer, er det viktig for å bevare troverdigheten å anerkjenne at teknologi alene ikke kan løse problemer som klimaendringer og ulikhet. Her hjemme i Norge, hvor vi forbruker tilsvarende en jordklode på litt over et kvartal, er det ekstra fristende å tro at teknologiutviklingen vil ta hånd om utfordringene våre, slik at vi kan fortsette vårt forbruk som før. Dette er sjåvinisme og arroganse på øverste hylle og i en global skala.

Dette er ikke bare naivt, men også en form for ekstrem sjåvinisme.

Historien har vist at våre globale utfordringer krever politiske løsninger og samarbeid på tvers av nasjonsgrenser, hvor også det etiske og moralske ansvaret rundt teknologiutviklingen må tas på alvor. Teknologisjåvinistene foretrekker ofte å overse dette. De vil argumentere for at markedet alene kan sikre ansvarlig teknologiutvikling. Dette er ikke bare naivt, men også en form for ekstrem sjåvinisme.

Aktuelle eksempler som kunstig intelligens og personvern viser behovet for å balansere teknologisk innovasjon med hensynet til individets rettigheter og samfunnets beste. Bærekraftsperspektivet bør ikke ofres for "mer for mindre, raskere og billigere". Selv om det er uenighet om omfanget og konsekvensene av teknologisk optimisme og sjåvinisme, er det ingen tvil om at teknologi vil fortsette å forme vår fremtid. Den raske utviklingen innen kunstig intelligens, robotikk og andre disruptive teknologier byr på nye muligheter, men også nye utfordringer. Derfor er det viktig å ha en balansert tilnærming til teknologiutviklingen, en tilnærming som tar hensyn til økonomiske, sosiale og etiske faktorer. En tilnærming som også erkjenner at teknologi alene ikke kan løse alle problemer, og at politiske og samfunnsmessige tiltak er nødvendige for å skape en rettferdig og bærekraftig fremtid for alle.

Ikke glem Marcs økonomiske incentiver for å være en teknologisjåvinist

Teknologisjåvinister som Marc Andreessen, med sine økonomiske interesser gjennom investeringsselskapet Andreessen Horowitz, har klare incentiver for å fremme en urokkelig tro på teknologi. Hans manifest må derfor leses med et kritisk blikk, forstått som en del av innholdsmarkedsføringen for hans virksomhet. Det er en økonomisk interesse i å overbevise andre om at teknologien i seg selv vil være svaret på alle fremtidige utfordringer, noe som potensielt kan påvirke troverdigheten til hans teknologioptimistiske utsagn.

Så mens Marc Andreessen og andre teknologisjåvinister kan være kilder til nysgjerrighet og entusiasme rundt teknologiutviklingen, må vi ikke overse at deres perspektiver kan være farget av deres finansielle interesser. Det er kritisk å huske på at politikk, etikk og samfunnsmessige faktorer spiller en like viktig, om ikke viktigere, rolle i å forme vår fremtid.

Ved å kombinere teknologisk innovasjon med ansvarlig politikk og etisk refleksjon, kan vi arbeide mot en fremtid som er både teknologisk avansert og sosialt rettferdig. En slik balansert tilnærming vil hjelpe oss å sikre at teknologi fungerer som en kraft for godt, og ikke bare som et middel for økonomisk gevinst for noen få.