Kunsten å måle innovasjon

Man kan imidlertid verken fullt ut forstå eller forbedre innovasjonskraften uten å måle effekten av innovasjonsaktivitetene, både innovasjonsprosesser, - initiativer og innovasjonsporteføljer.

Sentralt i innovasjonsarbeidet er ideen om at innovasjon er preget av både ny verdiskaping og risikotaking for å mestre det ukjente og usikre, og dermed fundamentalt forskjellig fra etablert operasjonell virksomhet. Forsøk på innovasjon uten å erkjenne den fundamentalt ikke-lineære, iterative og høye usikkerhetsfylte naturen til innovasjonsoperasjoner inviterer til kostbare feil, høy sannsynlighet for feil og unødvendig sløsing med tid, materiell og økonomiske ressurser.

Videre, i lys av våre globale og lokale utfordringer, som fremsatt i FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling, er det ingenting som ikke tyder på at økt innovasjonskraft i tiden fremover blir viktigere enn noen gang før.

I Open Innovation Lab of Norway tror vi på å fremme en kultur der innovasjon ikke bare oppmuntres, men nøyaktig måles.

Målinger, når de er utformet, implementert og gjennomgått på riktig måte, øker suksessgraden, reduserer usikkerheten og muliggjør dessuten viktige go/no-go – og potensielle pivot/refine beslutninger.

Gode måleparametre hjelper også med å bygge kunnskap og synliggjør resultatene og fremdriften til de ulike innovasjonsinitiativene.

I dag ser vi altfor ofte inputrelaterte indikatorer, som antall ideer, antall innovasjonsinitiativer og lignende beregninger brukt, selv om de oftest ikke klarer å forutsi innovasjonssuksesser.

I vårt arbeid har vi sett at resultatene forbedres når ytelsesindikatorer og metoder i stedet er en kombinasjon av;

• prosessrelaterte indikatorer, som eksperimenthastighet, læringsindikatorer, effektivitet av samarbeid, tid til profitt, tid til marked.

• prestasjonsrelaterte indikatorer, som RoII (avkastning på innovasjonsinvesteringer), inntekts- og resultatvekst, markedsandelsvekst og verdsettingsvekst.

Vi har funnet ut at disse indikatorene bør brukes både på system-, portefølje- og individuelt prosjektnivå, og når de evalueres og forbedres over tid, fører det til forbedrede resultater for de som bruker denne metoden.

Som leder av arbeidet som gjøres i Norge i regi av Standard Norge på ISO 56000 serien for innovasjonsledelse har jeg gleden av å se at de beste er godt i gang med å dele innovative tankesett, ferdigheter og verktøysett som gjør det langt lettere å kvantifisere innovasjon effektivt.

Vi ser nå et internasjonalt skifte i retning en ny forståelse for betydningen av innovasjonsledelse, mot mer effektive innovasjonsmålinger og økt innsikt i fordelene ved innovasjon som kjerneprosess, ikke bare frustrert kantineprat.

Her er det på sin plass å peke på Open Innovation Lab’s benchmark som gjør det mulig å sammenligne ulike virksomheters innovasjonsmodenhet og innovasjonsytelse. Vi kaller det Innovation Navigator og for tjenestebaserte selskaper har professor Tor Wallin Andreassen fra NHH sammen med teamet hans kommet opp med en nasjonal innovasjonsindeks som nå deles med 6 andre land.

Oppfordringen i sommer er å sette deg inn i dette arbeidet, gevinstene er nemlig formidable!