LEDER:

UFORSTÅELIG: Skal vi klare et grønt skifte, trenger vi it og teknologi. Det er vanskelig å forstå at miljøbevegelsen går på barrikadene for å bekjempe en miljøvennlig måte å produsere det på. (Foto: Istock)
UFORSTÅELIG: Skal vi klare et grønt skifte, trenger vi it og teknologi. Det er vanskelig å forstå at miljøbevegelsen går på barrikadene for å bekjempe en miljøvennlig måte å produsere det på. (Foto: Istock)

Åpne øynene, kjære miljøbevegelse!

Når produksjon av it samles i et datasenter, følger energiforbruket med på lasset. Mer skal ikke til for å kortslutte norsk debatt om it og bærekraft. 

Tik-tok etablerer seg på Hamar, Google kommer til Skien. Hva blir det neste? Lytter man til det offentlige ordskiftet om utviklingen, raserer internasjonale tech-giganter naturen med enorme bygg, sender strømprisen i været, og legger beslag på alt for mye norsk verdifull, grønn kraft.

Norsk miljøbevegelse og miljøbevisste politikere står i kø for å klage. Det er vanskelig å forstå hvorfor.

Tre sentrale element er fraværende: Skaper it samfunnsnytte? Hvordan blir it mest mulig bærekraftig? Og hvordan kan Norge bidra globalt?

La oss ta det siste først. I et globalt perspektiv høster Norge frukter av it mens vi dumper karbonavtrykket ut av landet.

Tech-gigantene vi etter sigende «legger oss på ryggen for», har fram til i dag omtrent ikke hatt datasentre i Norge. Derfor produseres norsk skybasert it i all hovedsak utenfor Norge. Det skjer i et betydelig volum.

Norge bidrar ikke til å løse verdens miljøproblemer ved å produsere den it vi bruker i München, Amsterdam eller Paris. I lys av at vi har mer grønn energi og naturlig kjøling enn de fleste, burde vi heller diskutert hvorvidt vi burde produsert mer enn vi bruker selv.  

I et globalt perspektiv høster Norge frukter av it mens vi dumper karbonavtrykket ut av landet.

Hva så med å produsere it bærekraftig?

Miljøforkjemperne burde stå på barrikadene for å få all it-produksjon inn i datasentre. Her er bare tre av svært mange konkrete grunner til hvorfor:

I et moderne datasenter brukes dedikert maskinvare. Den er laget for å gjøre akkurat det den skal, og ikke noe mer. Du finner ikke en eneste unødvendig komponent, eller ett eneste unødvendig loddepunkt der inne. En standard server for mer tradisjonelle behov, er laget for å kunne gjøre alt. Den har unødvendige komponenter, og trekker unødvendig mye strøm.

Går noe i stykker i en tradisjonell datakjeller, må delen bestilles separat, og kanskje fraktes med fly og budbil for å komme fram fort. På et datasenter er alt vedlikehold optimalisert for bærekraft.

Datakraften i skyen bygges for å gjenbruke overskuddsvarme. Vegg i vegg planlegges anlegg som kan bruke energien. Det kan være oppdrettsanlegg, gartnerier, eller annet. Datasentre vet at de er synlige, derfor jobber de  kontinuerlig med bærekraft. Det gjøres ikke i lokaler der strømforbruket til it går på helt andre budsjetter enn it-sjefens.

Trenger samfunnet og næringslivet mer it?

Svaret er ja. På nær sagt alle samfunnsområder er teknologi avgjørende i et miljøperspektiv. Tungindustri og byggenæring er to eksempler på svært energi-tunge sektorer som har mye å spare. I tillegg gjør it verdikjeder mer effektive. Svinn blir mindre når leveranser blir mer presise. Behovet for reiser reduseres med virtuelle møter og verktøy. De siste årene har vi også fått kunstig intelligens, som kan hjelpe oss med å forutsi og forstå komplekse utfordringer, og forstå helhet.

Nettopp mangelen på helhet kortslutter debatten for miljøbevegelsen. Derfor rettes klagesangen mot den synlige, grønne og ansvarlige måten å produsere it på, i stedet for den usynlige og miljøfiendtlige vi har fra før.